Surt

Idag er det meste surt.

En skikkelig møkkadag.

Da jeg sto opp i morges ante jeg fred og ingen fare. Ble som vanlig vekket av at Tinka sto med forlabbene i senga og stirret forventningsfullt på meg. Hunder gidder visst ikke sove lenge på lørdager. Et lite skudd for baugen for alle de som hevder at hunder er menneskets beste venn.

Frokost og tur med hunden forløp som normalt, og det var fortsatt ingenting som bar bud om den smerten og sorgen som snart skulle følge.

Jeg begynte å ane litt uråd, da hunden spydde i bilen på vei til byen, men det skjer jo nesten alltid, så jeg bet meg ikke merke i det.

Vel hjemme igjen var det bare å gjøre klar til dagens store høydepunkt. Newcastle - Liverpool på Canal + Sport 1.

Det begynte strålende! Etter bare 6 minutter gir Craig Bellamy Liverpool ledelsen 1-0 etter fint forarbeid av Jermain Pennant. Og det fortsetter også bra med mange gode sjanser for de røde.

Så skjer det forferdelige. Pepe Reina skal klarere en enkel ball, og klarer å treffe akkurat der han ikke skulle, og resultatet blir at Newcastles Martins utligner. Et fryktelig slag i magen som sender meg langt ned mot gulvet.

Håpet om at det skal gå bra er der fortsatt, men smerten etter det forrige slaget sitter i, og psyken min er ikke bedre enn at den skjønner at har man først fått et slik slag mot seg, så er sjansene for å få enda ett, store.

Og selvsagt så skjedde det som jeg visste kom til å skje. John Arne "Rompa" Riise lager et totalt unødvendig straffespark, og selvfølgelig scorer Nolberto Solano 2-1 til Newcastle. Forbaska skid!

Dagen er ødelagt! Ingenting kan reparere den og jeg at jeg ikke kan nyte verken mat eller film ikveld..

Forbaska!

You'll never walk alone,
bsd121