Den amerikanske drømmen

Så har det skjedd. Liverpool F.C. er ikke lenger britisk, men amerikansk.

Jeg må innrømme at det føles rart. Veldig rart. Det er liksom noe som ikke helt stemmer.
Var det virkelig nødvendig å selge verdens beste klubb? Og hva kan amerikanere om fotball?

Det var en liten del av meg som fryktet at jeg skulle våkne opp til at Liverpool F.C. hadde skiftet navn til Liverpool S.C (Soccer Club), men heldigvis var ikke så tilfelle.

Når den rike og ivrige Liverpool-fanen David Moores endelig bestemte seg for å selge klubben han visstnok elsker så høyt, hvorfor solgte han den da til et par amerikanere som ikke engang forstår sporten?

Før jul så var det snakk om at DIC (Dubai International Capital) skulle ta over klubben, og det føltes heller ikke helt riktig, selv om det virket som om de folka kunne sin fotball og Liverpool-historie. Må innrømme at jeg ble litt sjokkert da de trakk seg ut, og ikke lenger var interessert. Ja, nesten litt skuffa var jeg. Sjeiken av Dubai har en pengebinge dypere enn onkel Skrue, og med tanke på de økonomiske musklene i Chelsea, Manchester United og Arsenal, så hadde det vært greit med en sjeik!

At det istedenfor en sjeik skulle bli to amerikanere var nesten et lite antiklimaks. Ikke det at George Gillett, Jr. og Tom Hicks er fattige, men hva vet de om Liverpool F.C.?

Å lese referatet fra det første intervjuet med de to guttene på hjemmesiden til Liverpool, var derfor meget betryggende. Det virker som om de to cowboyene har forstått hva dette dreier seg om, og at de ikke har tenkt å ødelegge klubben.
At de starter bygging av nytt stadion allerede om 2 måneder, er også betryggende. Liverpool trenger en ny og større bane, selv om det skal bli fryktelig fælt
å si farvel til Anfield.

Så da er det bare å puste lettet ut og se framover mot en framtid som forhåpentligvis bærer bud om nye triumfer, og aller helst en pokal som bevis på at man har vunnet Premier League!

You'll never walk alone,
bsd121