En grav er funnet i Jerusalem

Hver dag surfer jeg innom forskjellige norske aviser for å holde meg oppdatert på hva som skjer rundt om i verden. Som regel nøyer jeg med å lese overskriftene, ettersom jeg har erfart at det er nok for å kunne følge med på Nytt på nytt på NRK1 fredag kveld.

Igår var jeg som vanlig innom sensasjonblekka vg.no, og skummet meg kjapt nedover de forskjellige overskriftene. Det var da jeg la merke til en spesiell overskrift :"Påstått funn av Jesu grav". Jeg tenkte vel at dette var en typisk tullesak fra en vgblogg eller noe og brydde meg ikke noe mer med det.

Men da jeg litt senere sjekket ut aftenbladet.no og fant en overskrift som stolt proklamerte at "Graven til Jesus er funnet" klarte jeg ikke å la være å lese saken litt nøyere.

Det viser seg at filmskaperen James Cameron har laget en dokumentar om forskere som skal ha forsket på en grav som ble oppdaget i 1980 i Israel. I følge Cameron skal man ha beviser for at det er Jesus som ligger i denne graven sammen med blant annet Maria Magdalena og deres sønn, Judah.
Blant annet skal man ha DNA-beviser for at dette stemmer. Hvordan man ved hjelp av DNA kan bevise dette, er jeg ikke helt sikker på, men de som ser target="_blank""The lost tomb of Jesus" på Discovery Channel i mars, får sannsynligvis vite litt mer om det.

Takket være Dan Brown og boka hans The DaVinci Code er det for tiden inflasjon i såkalte forskere og andre som har meninger om Jesus og hans jordiske liv. At han skal ha giftet seg og fått barn med Maria Magdalena er det etterhvert mange som tror på, selv om Dan Browns lettvinte og kreative omgang med fakta har blitt påvist og slaktet av mange som mener å kunne sin Bibelhistorie bedre enn de fleste av oss.

James Cameron vant en gang Oscar for storfilmen Titanic, og at en så stor stjerneregissør står bak denne filmen, skal være med på å gi den kredibilitet. At samme fyren også står bak filmer som Aliens, The Terminator, Terminator 2 : Judgement Day og The Abyss, blir ikke nevnt i artiklene. Dette er filmer som har en ting til felles, nemlig at de passer inn i sjangeren science fiction.

At det vel kommer til å vise seg at "The lost tomb of Jesus" er nærmere fiction enn science, vil derfor ikke overraske meg. Men så kan det jo hende at det faktisk er graven til en som heter Jesus han har funnet. Jesus var vel muligens ikke et så uvanlig navn for 2000 år siden.

You'll never walk alone,
bsd121

Filmens verden

Å ha vinterferie har sine klare fordeler. Først og fremst at man slipper å gå på jobb, men også en del andre ting. Nå er det vel slik at alle disse andre tingene bygger på det at man slipper å gå på jobb, men fordeler er fordeler.

En av disse fordelene er at man har muligheten til å gå oftere på kino enn ellers. Denne fordelen har jeg benyttet meg av den siste uka. Mange vil kanskje si at jeg nærmest har utnyttet den grovt, men så lenge jeg ikke bryter noen lover så er det neppe et problem.

I løpet av denne uka har jeg vært på kino 4 ganger. Ikke så fryktelig mye kanskje, men sett i forhold til antall kinobesøk tidligere i år, så er det et enormt antall.

Ikke alle filmene var like gode, og jeg tviler vel på om jeg noensinne kommer til å anbefale Smokin' Aces til folk jeg bryr meg om. Selv gode skuespillere kan ikke redde en film med en teit historie. Da nytter det ikke om man skyter og dreper folk i hopetall.

En annen film hvor folk ble skutt og drept i hopetall, er Blood Diamond. Men i motsetning til Smokin' Aces, så har Blood Diamond en skremmende god historie å fortelle.

Sierra Leone er et land de færreste kjenner til, og det til tross for at det er et av de mest krigsherjede landene på kloden. Folk har blitt slaktet ned av både opprørstyrker og regjeringssoldater i mange år med Vesten som tause tilskuere. Barn har blitt rekruttert som soldater og blitt opplært til å drepe først og spørre etterpå uten at vestlige medier har skrevet mer enn noen små notiser om det.

Blood Diamond forteller historien om en far, Solomon Vandy (Honsou) som blir skilt fra sin familie etter at opprørstyrkene angriper landsbyen hans. Som "frivillig" arbeider han for RUF i diamantgruvene og finner en svær diamant. Han klarer å gjemme den unna i siste lite, men ryktene om diamanten når snart Danny Archer (diCaprio). Archer lever av å smugle diamanter til Vesten, og har aldri brydd seg noe særlig om hvordan han på den måten er med på å holde liv i konflikten. I alle fall ikke før han møter Solomon.

Grusomhetene i Sierra Leone blir skildret på en måte som kan gjøre det vanskelig å se på lerretet til tider, men man tvinger seg til å se. Der Smokin' Aces ikke er noe annet en spekulativt søppel, så er Blood Diamond en skremmende vekker til alle de som synes filmer som Smokin' Aces er kule.

Etter å ha sett Blood Diamond er det i alle fall en ting jeg er sikker på. Kona mi kommer aldri til å få en eneste diamant av meg. Uansett hvor mye hun fortjener det.
Derimot så skal hun gjerne få "Blood Diamond" på DVD når den tid kommer.

You'll never walk alone,
bsd121

TV-slave

Greit. Jeg skal innrømme det. Jeg ser kanskje en smule for mye på tv. Den store boksen som står så sentralt plassert i det vi liker å kalle stua, får sjelden stå for lenge i fred.

Onde tunger vil ha det til at tv'en er roten til det meste som er ondt i samfunnet vårt, og det får meg jo til å lure på om jeg kan være en ond person. Andre vil kanskje lure på hva som har skjedd med penger, som jo opp igjennom tiden har hatt den tvilsomme æren av å være roten til alt ondt.

Personlig så må jeg si at jeg ikke føler meg så veldig ond. Jeg har ved flere anledninger kjøpt lodd av stammende småunger som ringer på hjemme hos oss, og er jeg ute og går tur med Tinka så plukker jeg alltid opp ekskrementer som hun finner det for godt å etterlate seg.

Jeg har heller aldri såret eller drept noen, selv om jeg har sett flere tusen drap på tv i løpet av mitt liv. At jeg i enkelte tvilsomme øyeblikk har hatt lyst til å plante et spark eller en neve på steder hvor et medmenneske kan få vondt, innrømmer jeg gjerne, men det har nå som regel blitt med tanken.
Og de gangene jeg har gjort noe mer enn å tenke tanken, så er det som regel meg selv det har gått utover. Å slå eller å sparke i en vegg medfører sjelden smerte for andre enn meg selv.

Nei, jeg er nok ingen ond person på den måten, men jeg har ingen problemer med å se at det å se mye på tv kan føre til visse problemer.

Til høyre på denne siden kan dere se to lister med til sammen 20 forskjellige tv-programmer, og det sier seg jo selv at det er nærmest umulig å få med seg alle disse uten å støte på visse hindringer og problemer.

TV-kanalene har en lei tendens til å legge populære serier til de samme tidene, og det har ved flere anledninger ført til mild irritasjon hos undertegnede.
Uten min kjære Sony DVD spiller med 250 GB harddisk hadde det aldri gått, og selv med denne fantastiske oppfinnelsen så er det ikke alltid komplikasjonene lar seg løse.

Løsningen på hele greia er derimot veldig enkel har jeg funnet ut. Kjøp seriene på DVD og nyt dem når det passer deg. I går så jeg tre episoder av House M.D. som enda ikke er vist på NRK1.
Utrolig herlig!

Jeg gleder meg allerede storlig til våren og sommeren når det kommer nye sesonger av The Wire, The Simpsons, The Sopranos, Curb your Enthusiasm og LOST dukker opp i butikkene.

Sommeren er redda, håper bare været ikke blir for fint...

You'll never walk alone,
bsd121

Karaoke, golf og fotball

Mye har vært sagt og skrevet om Liverpool FC, Craig Bellamy og John Arne Riise de siste dagene. Det meste av det har vært negativt, overdrevet og kanskje også rent oppspinn.

Det virker av og til som om store deler av pressen har svært lite til overs for de røde fra Liverpool, og derfor benytter en hver sjanse til å trykke klubben ned i søla.

Derfor var det fantastisk å se Liverpool slå Barcelona i går kveld. Barcelona topper Primera Liga i Spania, og har spillere som kan gjøre fantastiske ting med ballen.

Zambrotta, Deco, Xavi, Saviola og Ronaldinho har en førstetouch og en ballbehandling som de fleste andre bare kan drømme om, og i en 25 minutters periode i første omgang, så det stygt ut for Liverpool. Å se Zambrotta lure Gerrard trillrundt for så å slå et perfekt innlegg som Deco bare kunne styre i mål med pannebrasken, gjorde fryktelig vondt, det skal sies, men for et angrep!

Det er tydelig at Craig Bellamy har trent godt i Portugal, og hans putte-egenskaper er det ingenting i veien med. Og når han i tillegg til å score selv, spiller fri John Arne Riise for seiersmålet, da er revansjen perfekt!

Liverpool lar seg ikke knekke av teite journalister som lukter skandaler bak hver busk. Forresten ganske flaut å lese i britiske aviser at Liverpools pressekonferanse før kampen var blitt ødelagt av en kvinnelig norsk tv2-reporter som ikke gjorde annet enn å mase på Benitez om John Arne Riises helsetilstand.

Hvordan kan TV2 kalle seg seriøse, når de sender slike folk til å dekke en 8-delsfinale i Champions League mellom turneringens to siste vinnere? Håpløst!

You'll never walk alone,
bsd121

Mars & Venus

Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. Hvor dette uttrykket kommer fra vet jeg ikke, men sannsynligheten for at det medfører riktighet er ytterst tvilsom. Venus ligger ganske langt fra Tellus og sjansen for at en kvinne skulle ha klart å navigere seg fram hit, vel.......

Uansett så er "Mars & Venus" tittelen på en ny norsk film som jeg har hatt gleden av å se nylig. Å være gift betyr at man må være villig til å gi for å få noe, og det er ikke til å stikke under en stol, at jeg i dette tilfelle ga. Da jeg kom inn i kinosalen, la jeg kjapt merke til at det også var flere der som "ga" noe.

Filmen hadde premiere på selveste Valentins-dagen, og nærmere definisjonen av en "jente-film" er det vanskelig å komme. Selve definisjonen av jentefilm er jeg ikke helt sikker på, men tirsdagsfilmene på TVNorge står for meg som skremmende eksempler på dette fenomenet.

Faktisk så var ikke filmen så aller verst, selv om det som skjer på lerretet nok ikke vil overraske mange. Det vi menn kan lære av denne filmen, er nok helst at vi ikke skal bruke penger uten å spørre kona om lov.

Hva det er meningen at kvinner skal lære av denne filmen er jeg mer usikker på, men sannsynligvis er det noe sånn som at det kan være lurt å huske på å trykke på lagre-knappen ofte mens du arbeider med noe. Lykke til....

Mange spør seg sikkert nå hva det var jeg fikk i gjengjeld for å bli med på denne filmen, og personlig er jeg nok litt usikker selv også. Men når jeg tenker meg om så betalte vel kona både billetter og pizza'en den kvelden, så da er det vel greit.

Og, ja.. og så fikk jeg gå på Smokin' Aces i går. En film som definitivt ikke er noen jentefilm, men som nok heller vil gå inn i historien som en av de mest skyteglade filmene noensinne.  At Berg fra Pizzagjengen skulle være med på noe sånt er ikke annet enn sjokkerende.

You'll never walk alone,
bsd121

Sing me a song

Craig Bellamy er garantert ikke svigermors drøm. Hans meritter utenfor og på fotballbanen bærer klare bud om at dette er en fyr som man helst ikke bør krangle med. Jeg skal innrømme at jeg ikke var overvettig begeistret da jeg fikk høre at Liverpool var i ferd med å kjøpe ham.

1990- årene var preget av en del lite hyggelige skandaler som involverte Liverpool-spillere, og jeg skal innrømme at en del av dem føltes en smule belastende på en hengiven supporter.

Å se Don Hutchison stå på en bardisk kun iført en øl-etikett, kan få hvem som helst til å tvile. Don Hutchison ble aldri noen stor spiller i Liverpool, og ble solgt kort tid senere.

En av de virkelig store derimot er Robbie Fowler, og lista over hans påfunn er mange. En gang fikk Robbie en på tryne av Neil "Razor" Ruddock fordi han klippet i stykker skoa til Ruddock på flyet hjem fra en europacup kamp i Moskva. Grunnen til Fowlers lek med saksa, var at noen hadde tisset i skoa til Fowler. "Razor" Ruddock var utrolig nok uskyldig og svarte med en rett høyre. Den reelle synderen var den relativt halvgode venstrebacken Steve Harkness.

Og når man kan lese i avisene rett før juletider på slutten av 90-tallet at Jamie Carragher og enkelte andre spillere var heller lettkledde på et utested i Liverpool i forbindelse med et julebord. At Jamie Carragher i tillegg skal ha vært forholdsvis intim med en kvinne bak et biljardbord, er også med på å gjøre at litt av glansen med klubben du elsker flasser av.

Heldigvis har Liverpool unngått lignende skandaler de siste årene, ikke minst fordi managere som Gerrard Houllier og Rafael Benitez har slått hardt ned på slikt.

Iallefall har det vært stille på skandalefronten i Liverpool de siste årene. Det var inntil Benitez valgte å punge ut millioner av pund for nevnte Bellamy og Jermaine Pennant.

Det er nesten som vi har gått og ventet på at noe skulle skje, og da Liverpool reiste til Portugal for en ukes treningsleir i forrige uke, skjedde det visst noe også.

Men hva skjedde? Og hvordan vet de som hevder å vite hva som skjedde, det de vet? Ikke vet jeg.
Den anstendige britiske nyhetsformidleren News of the World er først ute med nyheten på søndag, og flere britiske tabloidaviser henger seg på.
Det skal ha vært slagsmål i en bar i Portugal og de involverte skal alle ha vært Liverpool spillere. Etter å ha blitt kastet ut av baren skulle spillerne ha fortsatt med å knuse vinduer og bilruter på vei til hotellet. En eller flere av spillerne skulle ha blitt påført håndjern av politiet, og Craig Bellamy skal ha sparket inn hotelldøra til John Arne Riise, før han skal ha dengt løs på ham med en golfkølle.

Utspringet til denne galskapen skal ha vært at Riise nektet å synge karaoke sammen med Bellamy. Bellamy skal ha blitt så fornærmet at han skal ha truet med å drepe Riise og lage hakkemat av beina hans.

Alt dette i følge britiske tabloidaviser, VG, Dagbladet og TV-sporten.

Men har noen sett dette? Har noen av journalisten sett og hørt hva som har skjedd? Hvem er det som er kildene til disse historiene? Det vet ingen.
Faktum er at det fra hotellet og baren blir sagt at alt som er blitt knust er et vinglass.

Hvordan vet Tv2Sporten at Craig Bellamy kom stormende inn og ropte "I'm going to kill you!"?
Det var toppen tre eller fire personer til stede på det rommet. Riise, romkameraten Steve Finnan, Bellamy og kanskje en som ble med Bellamy opp. Hvem av dem ville ha interesse av å fortelle dette til en journalist?

Nei. Faktum er nok at denne saken er blitt solid blåst opp av en skandalehungrig gjeng journalister, og nok en gang har norske medier vist seg å være mer interessert i hva tulleaviser som The S*n og News of the World driver med, enn å sjekke kilder. Trist, men sant.

At det har skjedd noe som ikke har vært gunstig for Liverpool FC  er sikkert, men at det skulle ligne på de fantastiske historiene som vg.no og TV2-Sporten har servert oss, er neppe troverdig.

Faktum er at denne saken ble løst internt av Liverpool allerede fredag morgen, dvs 48 timer før de såkalte journalistene fikk sin voldsomme skrivekløe.

You'll never walk alone,
bsd121

Jeg så en kjendis

Jeg vil bare rapportere at jeg idag så en kjent person på turstien ved Tananger-brua.

Alexander Ødegaard var nemlig ute og trillet barnevogn sammen med sin kone. Alexander var iført en rød jakke allværsjakke og brukte store solbriller. 

Hendelsen inntraff rundt 13.30 tiden søndag 18. februar, og foregikk helt uten problemer av noe slag. Det er en lettelse å kunne konstantere at det virket som om de var på vei hjemover, og at hjemveien gikk i retning av Sunde, og ikke Kvernevik.

Personlig gikk jeg tur med hunden, og hadde derfor ikke tilgang til noe kamera, men under kan dere se et bilde av de to observerte under noe som nok er nesten like hyggelige omstendigheter.

You'll never walk alone,
bsd121

Ute av DT-cup

Onsdag ettermiddag spilte Vandelay Industries kamp i DT-cupen. Ikke det at denne cupen betyr noe særlig, men jeg må innrømme at jeg hadde visse forventninger til egen innsats etter de innledende kampene.
Vandelay Industries gikk nemlig til topps i sin pulje i gruppespillet, og kvalifiserte seg derfor for å spille om plassering 1 - 64.

Hjemmekamp mot finske Pasilan Riento i første runde av cupspillet, var en grei trekning, og som manager hadde jeg visse forhåpninger om å vinne kampen. Ettersom jeg møtte svake Morten's Disipler i seriekampen på lørdag, valgte jeg til og med å la mange av førstelagsspillerne stå over den kampen med tanke på å ha et sterkest mulig lag på banen onsdag.

Å forvente mange mål i en kamp hvor Vandelay Industries spiller, er som å tro på julenissen, så det var med litt blandede følelser jeg så fram mot kampstart onsdag ettermiddag.

Det ble 90 minutter med stillingskrig og få sjanser, og jeg tviler på at de 3711 tilskuerne ble veldig imponert over det de fikk se. At Pasilan Riento scoret vinnermålet på en omdiskutert straffe fem minutter før full tid, hjalp nok heller ikke på humøret til de fremmøtte.
Da hjelper det ikke at Industries kampen sett under ett, var det beste laget, og at mange av spillerne faktisk leverte personlig årsbeste.

Kampen var tapt, og vi må nå konsentrere oss om å bli best blant de nest beste. I neste uke går turen til Finland for å spille mot FC Ganal United. Det blir nok en meget tøff og vanskelig kamp, spesielt ettersom vi i lørdagens seriekamp skal opp mot serietoer Clandestine FC.

Hva hadde vel livet vært uten hattrick?

You'll never walk alone,
bsd121

Et lite notat til meg selv

Det må innrømmes at denne bloggen nok ikke har tatt av helt kommersielt sett. Faktum er nok heller at det knapt er andre enn meg som leser dette. Når jeg sier knapt, så tar jeg nok kanskje litt i, men man har jo et selvbilde å ta vare på.

Drømmen om ære og berømmelse var neppe det som drev meg til å starte denne bloggen, men et eller annet sted langt bak i hjernebarken finnes det nok en litt syk drøm om en gang å få lov til å være gjest hos Skavlan, og fortelle hvordan det hele startet.

Andy Warhol var en merkelig kunstner, men hans lille tese om at alle mennesker en gang vil kunne få oppleve sine "fifteen minutes of fame", er noe mange av oss klamrer oss til.

Jeg skulle gjerne vite om jeg har hatt mine 15 minutter, eller om jeg fortsatt har noe å se fram til. Jeg var en gang publikum på et Egil Svartdal-program på TV2, men selv om man kunne skimte meg bak Bjørn Eidsvåg og Turid Birkeland, så vil jeg bli sur hvis jeg brukte opp minuttene mine der.

Det store og vanskelige spørsmålet er og blir; Hvordan? Bloggen min har til nå kun fungert som en slags avansert form for personlig dagbok, men bare enda vanskeligere å finne.
Jeg forsøkte å google meg selv tidligere i dag, og resultatet var ganske nedslående. Denne bloggen var ikke blant treffene i det hele tatt, men man kunne jo finne ut at jeg har gjort det både godt og dårlig på Aftenpostens tabellkonkurranse, og at jeg en gang i tiden deltok aktivt på KopForum på liverpool.no.

Hva bruker folk Internett til egentlig? Er det i det hele tatt noen som leser blogger? Jeg må innrømme at jeg vanskelig for å se at folk gidder. Nyheter, musikk, filmer, fotball og spill er vel det folk flest bruker dette mediet til. Og porno, selvsagt.

Kanskje jeg skulle legge ut noen pornobilder? Nei, bildet av Anna Nicole Smith i forrige post er nok mer enn frekt nok for meg. Å slenge inn halvnakne senoritas her og der på bloggen hadde blitt litt i flaueste laget, og tenk om mor mi plutselig kom over siden? Huff og huff.

Jeg får nok holde meg til litt småteite rablerier, og være fornøyd hvis jeg gidder å lese dem selv.
Å få Se og Hør-journalister liggende i buskene utenfor soverommet er neppe noe å trakte etter, og Først og Sist begynner jo å bli ganske kjedelig etterhvert.

De aller fleste av oss bloggere må nok innse at sjansene for å bli kjente på grunn av bloggingen vår, er bare marginalt større enn sjansen for å bli kjendis etter å ha deltatt i et reality-program på TV3.

You'll never walk alone,
 bsd121

En hyllest til Anna Nicole Smith

Anna Nicole Smith er død. Hun ble bare 39 år gammel.

Anna var ikke blant verdens smarteste mennesker, og hun var heller ikke redd for å vise det. Faktisk kan det hevdes at Anna Nicole Smith hadde mer penger enn hjerneceller. Hun brukte sannsynligvis også mer av pengene hver dag enn hun brukte av de nevnte hjernecellene.

Grunnen til at Anna Nicole Smith kunne gjøre dette, er at en gammel gubbe som knapt nok visste hvem han var lenger, giftet seg med henne. Å lure en halvdau alzheimer-pasient til å gi henne en formue var vel det smarteste Anna klarte å gjøre i løpet av sitt relativt korte liv.


Dum og deilig er et uttrykk som ofte går igjen i omtalen av blonde piker, og Anna Nicole Smith har vel ikke akkurat gjort at verdens befolkning har fått en bedre oppfatning av blondiner.

For 15 år siden kjørte folk av veiene fordi Hennes & Mauritz trodde det var en god idè å henge opp halvnakne bilder av henne på billboards langs veiene.

Anna Nicole Smith ble aldri noen Marilyn Monroe, men i "The Hudsucker Proxy" hun beviste da iallefall for alle og enhver at det ikke er nok å ha store pupper for å bli en god skuespiller.

I sitt eget reality-show "The Anna Nicole Show" skremte hun livskiten ut av alle seere som trodde det var håp for menneskeheten.

Anna Nicole Smith er nå død. La oss nå få leve i fred.

You'll never walk alone,
bsd121

Surt

Idag er det meste surt.

En skikkelig møkkadag.

Da jeg sto opp i morges ante jeg fred og ingen fare. Ble som vanlig vekket av at Tinka sto med forlabbene i senga og stirret forventningsfullt på meg. Hunder gidder visst ikke sove lenge på lørdager. Et lite skudd for baugen for alle de som hevder at hunder er menneskets beste venn.

Frokost og tur med hunden forløp som normalt, og det var fortsatt ingenting som bar bud om den smerten og sorgen som snart skulle følge.

Jeg begynte å ane litt uråd, da hunden spydde i bilen på vei til byen, men det skjer jo nesten alltid, så jeg bet meg ikke merke i det.

Vel hjemme igjen var det bare å gjøre klar til dagens store høydepunkt. Newcastle - Liverpool på Canal + Sport 1.

Det begynte strålende! Etter bare 6 minutter gir Craig Bellamy Liverpool ledelsen 1-0 etter fint forarbeid av Jermain Pennant. Og det fortsetter også bra med mange gode sjanser for de røde.

Så skjer det forferdelige. Pepe Reina skal klarere en enkel ball, og klarer å treffe akkurat der han ikke skulle, og resultatet blir at Newcastles Martins utligner. Et fryktelig slag i magen som sender meg langt ned mot gulvet.

Håpet om at det skal gå bra er der fortsatt, men smerten etter det forrige slaget sitter i, og psyken min er ikke bedre enn at den skjønner at har man først fått et slik slag mot seg, så er sjansene for å få enda ett, store.

Og selvsagt så skjedde det som jeg visste kom til å skje. John Arne "Rompa" Riise lager et totalt unødvendig straffespark, og selvfølgelig scorer Nolberto Solano 2-1 til Newcastle. Forbaska skid!

Dagen er ødelagt! Ingenting kan reparere den og jeg at jeg ikke kan nyte verken mat eller film ikveld..

Forbaska!

You'll never walk alone,
bsd121

Den amerikanske drømmen

Så har det skjedd. Liverpool F.C. er ikke lenger britisk, men amerikansk.

Jeg må innrømme at det føles rart. Veldig rart. Det er liksom noe som ikke helt stemmer.
Var det virkelig nødvendig å selge verdens beste klubb? Og hva kan amerikanere om fotball?

Det var en liten del av meg som fryktet at jeg skulle våkne opp til at Liverpool F.C. hadde skiftet navn til Liverpool S.C (Soccer Club), men heldigvis var ikke så tilfelle.

Når den rike og ivrige Liverpool-fanen David Moores endelig bestemte seg for å selge klubben han visstnok elsker så høyt, hvorfor solgte han den da til et par amerikanere som ikke engang forstår sporten?

Før jul så var det snakk om at DIC (Dubai International Capital) skulle ta over klubben, og det føltes heller ikke helt riktig, selv om det virket som om de folka kunne sin fotball og Liverpool-historie. Må innrømme at jeg ble litt sjokkert da de trakk seg ut, og ikke lenger var interessert. Ja, nesten litt skuffa var jeg. Sjeiken av Dubai har en pengebinge dypere enn onkel Skrue, og med tanke på de økonomiske musklene i Chelsea, Manchester United og Arsenal, så hadde det vært greit med en sjeik!

At det istedenfor en sjeik skulle bli to amerikanere var nesten et lite antiklimaks. Ikke det at George Gillett, Jr. og Tom Hicks er fattige, men hva vet de om Liverpool F.C.?

Å lese referatet fra det første intervjuet med de to guttene på hjemmesiden til Liverpool, var derfor meget betryggende. Det virker som om de to cowboyene har forstått hva dette dreier seg om, og at de ikke har tenkt å ødelegge klubben.
At de starter bygging av nytt stadion allerede om 2 måneder, er også betryggende. Liverpool trenger en ny og større bane, selv om det skal bli fryktelig fælt
å si farvel til Anfield.

Så da er det bare å puste lettet ut og se framover mot en framtid som forhåpentligvis bærer bud om nye triumfer, og aller helst en pokal som bevis på at man har vunnet Premier League!

You'll never walk alone,
bsd121

Rompa til John Arne

Det å være fotballfan kan ofte være tøft, og det blir ikke bedre av at damer ikke skjønner dette. Mitt liv har for det meste dreid seg om Liverpool Football Club.
Ikke det at jeg ikke har hatt noe annet liv, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg hadde en lykkelig barndom, mens livet som ung voksen har vært en smule opp og ned.

At det nå er 16 år siden sist Liverpool vant ligaen, er direkte vondt å tenke på. Hvert år tennes et ørlite håp i august om at det er denne sesongen det skal skje, og hvert år slukkes håpet allerede i oktober.
At de nye kjøpene ikke slår til, og at skader gjør at vi må klare oss uten våre beste spillere, er gode unnskyldninger og ha, men den beste unnskyldningen er selvfølgelig dårlige dommere.
Håpløse dommere finnes det mange av, og av en eller annen grunn så er de alltid spesielt håpløse når Liverpool taper. Nåvel, Graham "tre gule" Poll har vel alltid vært håpløs.

Da jeg var ung var Liverpool verdens beste fotballklubb. Vi vant alt! Serien, cupen, ligacupen og europacupen. Det var ingen som kunne stoppe oss.

Men så skjedde det fatale; Kenny Dalglish sa opp jobben som manager, og
Graeme Souness ble ansatt.

Sukk... Graeme Souness... En fantastisk spiller, men en evneløs manager!
Og hva var noe av det første han gjorde? Han kjøpte en nordmann!
Det fantastiske laget mitt var ikke lenger så fantastisk, og den uoppnåelige drømmen, var plutselig ikke lenger så uoppnåelig (vel, den var vel det, men dere forstår hva jeg mener).

Er det en tilfeldighet at Liverpool aldri har vunnet ligaen de siste 16 årene? Nei.
Hva har de siste 15 årgangene med Liverpool hatt som ingen av de tidligere har hatt?
Svar: Nordmenn!

Stig Inge Bjørnebye, Bjørn Tore Kvarme, Øyvind Leonhardsen Frode Kippe, Vegard Heggem og nå sist, men ikke minst John Arne Riise.
Gode spillere nesten alle sammen, men hva hjelper det? Liverpool var suverene i England, Europa og verden før de trakk på seg den røde trøya, det er de ikke lenger.

Ok, de har nå ikke all skyld, men det er nå allikevel noe å tenke på.
Dagens nordmann på Liverpool heter John Arne Riise, og han har jo gjort sine saker bra på banen de siste 5 sesongene.
Men hvorfor i heiteste huleste blir alt han gjør utenfor den grønne matta så fullstendig feil?

Se på denne lista:

1. Først bruker han ei skrullete mor som agent.
   
2. Spytter på John Carew på landslagssamling.
   
3. Like etterpå hevder han at han bør være kaptein på landslaget.
   
4. Gifter seg med ei som er ute etter pengene hans.
   
5. Skiller seg fra hun som stikker av med mange av pengene hans.
   
6. Han bytter agent fra skrullete mor til pengeløs agent.
   
7. Pengeløs agent går konkurs, og John Arne taper mye penger.
   
8. Sender teite flørte SMS'er til alle damene som noen gang har vist trynet sitt på God Kveld Norge.
   
9. Han presterer å sende nakenbilder av seg selv til et par modeller også.
   

Arrrgh! Skulle nesten ønske vi kunne selge ham til Everton av og til.
Men scorer du en ny suser mot Newcastle til helga, så er du tilgitt, igjen, John Arne!

You'll never walk alone,
bsd121

Ukjente helter

I dag tenkte jeg at jeg skulle rette fokuset mot noen som sjelden får rettet noe særlig fokus mot seg. Ikke det at jeg tror at det vil ha noe særlig betydning, ettersom jeg sterkt betviler at noen i det hele tatt vil lese dette innlegget. Men akkurat nå synes jeg at Ola Michelsen og Andreas Gottby fortjener noen fagre ord.

"Hvem?" tenker kanskje du, ærede leser, og det er kanskje ikke så rart. Å spille fotball for et lag som ikke finnes andre steder enn på Internett kan ikke være lett, og derfor har vel ikke Ola Michelsen eller Andreas Gottby fått den oppmerksomheten de fortjener.

Men faktum er at Ola Michelsen er en spiller utenom det vanlige. Han er både rettskaffen og balansert, til tross for at han nok kan ha litt kontroversielle meninger innimellom. Han kan ikke skryte på seg så altfor mye erfaring, men gutter på 23 år har jo livet foran seg og ikke bak seg. Allikevel har han kommet langt på de 6 sesongene det er siden han forlot barndomsklubben Kambo IL i Østfold.

Nå er han en nøkkelspiller for Vandelay Industries, og har ved flere anledninger utmerket seg som en av de beste spillerne i avdelingen. Hans fenomenale utvikling de siste sesongene har gjort ham til en meget populær spiller både blant fansen og innad i klubben, og på lørdag var han sterkt delaktig i seieren over Løvegutta på George Costanza's Arena of Dreams.

Seiersmålet i den kampen ble satt inn av Andreas Gottby, en svensk angrepsspiller som spiller sin tredje sesong i Vandelay. Den bereiste svensken har vært innom flere klubber i sin karriere, og har slitt litt med å finne veien til nettmaskene i Norge, men på lørdag var det hans mål som beseiret Løvegutta.

Disse guttene er store helter for meg. Jeg har fulgt utviklingen deres hver dag i lang tid, og gleder meg hver gang de gjør det bra. Ola Michelsen var en ung "nobody" da han dukket opp på min pc-skjerm første gangen, og nå er han en forsvarer i verdensklasse. En helt utrolig utvikling! Jeg plukket ham opp for skarve 20 002 kr, og hadde jeg solgt ham i dag, så hadde jeg sannsynligvis fått nærmere 15 millioner for ham. Det gjør meg stolt!

At Andreas Gottby har begynt å score mål er nesten like stort. Han slet de første to sesongene i Vandelay Industries, og jeg har brukt mye tid på å fundere over hva som skulle til for at Andreas skulle finne seg bedre til rette. At han nå synes å ha funnet veien tilbake til nettmaskene igjen, er en triumf både for Andreas og meg. Deilig, er det!!

Ja, sånn kan ukjente helter få betydning for ens liv. Det finnes mange av dem der ute. Ikke bare oppdiktete spillere på hattrick, men også høyst levende og spennende mennesker som gjør livet bedre og kjekkere å leve for sine medmennesker.

En helt er ikke en helt fordi mange kjenner navnet. Husk det!

You'll never walk alone,
bsd121

Hva er en blogg?

Ok. Her er jeg. Men hva gjør jeg?

Er det her jeg skal mene noe? Si noe interessant, uttale meg om aktuelle tema eller bare tulle i 
vei om noe som ingen bryr seg om?

Vel... vi får se hva som skjer. Det finnes jo så mange mennesker der ute som blogger i vei om et eller annet, og jeg må ærlig talt innrømme at jeg sjelden gidder å lese hva de blogger om.

Okay. Jeg har lest Erlend Loe sin blogg om filmer på Aftenbladet.no, og de siste årene så har jeg med stor interesse lest hva Paul Tomkins har ment om verdens beste fotballag. Dessverre har han måttet slutte å skrive pga store helseproblemer, og det er synd.

At broderen har begynt å blogge er vel den avgjørende grunnen til at jeg sitter her en lørdagskveld og lirer av meg dette mølet. Å ha en yngre bror som plutselig begynner å briefe i vei om bloggen sin og antall lesere, kan få enhver til å begynne å tenke over hva som er meninga med livet. Nå var vel det å overdrive litt, men faktum er vel at jeg ikke kan være dårligere enn bror min.

Så her er jeg. Du trenger ikke lese meg, hvis du ikke vil. For som sagt; jeg tror neppe jeg kommer til å lese din blogg.

Beklager.

You'll never walk alone,
bsd121.