Reprise

Champions League-finalen for 2 år siden var en stor opplevelse. Sjelden har jeg vært så langt nede og så skuffa halvveis i en fotballkamp. Å se laget mitt slippe inn 3 mål og bli regelrett utspilt i 45 grufulle minutter på Atatürk utenfor Istanbul gjorde direkte vondt, og det ble ikke bedre av å vite at det i løpet av de neste 45 minuttene mer enn gjerne kunne bli enda vondere.

Å gå fra den dypeste avgrunn til den sjuende himmel i løpet av 45 minutter, gjør noe med deg. Det er vanskelig å forklare, og enda vanskeligere å forstå. Men tiden fra Riise's innlegg ble headet i mål av Steven Gerrard til Xabi Alonso satte inn returen fra sitt eget straffespark, og med det utlignet til 3-3, er vanskelig å huske. Jeg minnes at Vladimir Smicer scoret på et langsskudd, og at jeg var sjeleglad at Milan Baros klarte å unngå å bli truffet av skuddet, men alt annet er borte.

Resten av kampen er også en slags dis, og alt jeg husker fra resten av kampen er at jeg så på tv'en stående, og at jeg var utrolig varm. Da seieren endelig var i boks etter Dudeks fantastiske Grobbelaar-show, var det mye skriking og skråling, og da jeg kjørte hjem husker jeg at jeg hadde BBC Radio Five Live på full guffe inne i Mazdaen.

Nå er det klart for reprise. Liverpools fantastiske seier over Chelsea på tirsdag, ble fulgt opp av AC Milan på onsdag. Manchester United ble regelrett ydmyket av kjappe og gode Milanspillere, og det er ikke fritt for at jeg koste meg litt da også.

Liverpool har blitt fryktelig mye bedre de to siste årene. Rafael Benitez har kvittet seg med mange spillere som rett og slett ikke var gode nok, og erstattet dem med spillere som er flere hakk bedre.

Å sammenligne finalelaget fra 2005 med det sannsynlige finalelaget den 23.april er interessant. Mange av spillerne fra 2005 er fortsatt i klubben, men de som er nye har gjort laget mye bedre.

2005 vs Milan: Dudek, Finnan (Hamann 46), Traore, Hyypia, Carragher, Riise, Gerrard, Luis Garcia, Alonso, Kewell (Smicer 23), Baros (Cisse 85).
Ubenyttede reserver: Carson, Josemi, Nunez, Biscan.

2007- vs Chelsea: Reina, Finnan, Agger, Carragher, Riise, Pennant (Alonso 78), Mascherano (Fowler (118), Gerrard, Zenden, Kuyt, Crouch, (Bellamy 106).

Ubenyttede reserver: Padelli, Arbeloa, Hyypiä, Gonzalez.

Finalen onsdag 23. mai 2007 vil derfor neppe bli lik onsdag 25. mai 2005. Liverpool har blitt et mye bedre lag, og det vil forundre meg stort om Liverpool slipper inn 3 mål før pause denne gangen.
Samtidig vil nok neppe Milan undervurdere Liverpool denne gangen. Å møte Liverpool i finalen betyr en alle tiders sjanse for dem til å revansjere det smertelige tapet for 2 år siden.

Når det er sagt, så er det ingen tvil i mitt sinn hvem som vinner. Liverpool klarer brasene og vinner Champions League for 2. gang på 3 sesonger. Resultatet blir 2-0, og det selvfølgelig Peter Crouch og Steven Gerrard som scorer.

You'll never walk alone,
bsd121