Verdens undergang 2

Som en fortsettelse av forrige innlegg kan jeg jo ikke unngå å skryte litt av meg selv. Nei, jeg er ikke særlig miljøbevisst, og har ikke gjort en stor innsats for miljøet. Dessverre. Jeg skulle gjerne vært flinkere, men bortsett fra å sortere søppel, spare strøm og sykle til jobb så ofte jeg kan, så er det forholdsvis lite jeg bidrar med.

Nei, det jeg vil skryte av, er at jeg har lest en murstein av ei bok. 989 sider er ikke hverdagskost selv for en som har lest alle Tom Clancy's bøker om Jack Ryans eskapader i sin jobb for CIA og Amerika.

"Svermen" er skrevet av Frank Schätzing. En tysker som jeg aldri har hørt om før. Jeg er som regel ganske skeptisk til bøker og forfattere jeg ikke har kjennskap til, og spesielt hvis bøkene er tjukkere enn Bibelen, men jeg tok sjansen. Leste jo på baksiden at det var en nordmann som var helten i boka, og vi nordmenn synes jo alltid det er kult å lese hva utlendinger synes om oss.

Den første halvdelen av boka er noe av det mest skremmende jeg noensinne har lest. Over hele verden skjer det merkelige ting og fenomener som ikke kan forklares, og en del forskere begynner å frykte at det man har snakket om lenge er i ferd med å skje. Menneskeskapte klimaendringer har ødelagt miljøet på jorden, og det kan virke som om naturen har begynt å kjempe tilbake.

Hvaler og skjell angriper båter, hummere eksploderer og dreper alle som kommer i kontakt med dem, og nede på kontinentalsokkelen utenfor norskekysten svermer det av til nå ukjente marker. I tillegg er det noe rart som er i ferd med å skje med havstrømmene.

Det hele bygger seg opp mot en skikkelig dommedag, og jeg skal ærlig innrømme at det var ikke spesielt hyggelig å lese om hvordan Stavanger blir utslettet av en voldsom tsunami. Verden har ikke en sjanse, og det hele ser fryktelig mørkt ut.

Siste halvdel av boka er dessverre litt for lang for meg, og det ødelegger litt. Spennende er det, men 1000 sider er mange sider, og selv om det sjelden er lang dødpunkter, så er det uungåelig at man blir litt frustrert over at det skal ta "så lang tid" å redde verden.

En annen ting er jo den litt søkte forklaringen på hvorfor verden er i ferd med å gå under. Nå skal ikke jeg røpe for mye, men "yrr" er vel neppe noe som kommer til å få meg til å bli mer miljøbevisst.

Alt i alt var "Svermen" spennende lesning, og da spesielt de første 4-500 sidene. Hvis du klarer å lese dem uten å bli litt skremt eller oppgitt, da er du en følelsesløs kyniker med større problemer enn jeg orker å gå inn på her.

Ifølge omslaget på boka har Uma Thurman kjøpt filmrettighetene til boka. Nå må vi visstnok vente helt til 2008 til filmversjonen er klar, men det skal bli interessant å se hvordan et amerikansk filmselskap løser denne utfordringen.

Jeg må si at jeg gleder meg litt. Spesielt til å se om Statoil og Stavanger får en like sentral plass i filmen, eller om det hele blir en amerikansk affære. Amerikanere flest vet vel neppe hvor Stavanger er.

You'll  never walk alone,
bsd121