Tallenes magi

Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg liker tall. Jeg har faktisk alltid likt tall, og de som kjenner meg vet også hvilke tall jeg liker best. Det er nemlig ikke noe jeg prøver å holde særlig hemmelig.

Tallet er 21.

21 har vært mitt favorittall så lenge jeg kan huske. Grunnen er jo rimelig simpel ettersom bursdagen min faller på denne datoen, men opp igjennom årene har jeg funnet ut at 21 har mer med seg enn folk aner.
At jeg i tillegg er født i den tolvte måneden passer meg meget god ettersom 12 baklengs, selvfølgelig blir 21.

Skal jeg ha tall bakpå fotballdrakten min, så velger jeg alltid 21, og jeg skal innrømme at det har hendt mer enn en gang at jeg har heiet litt ekstra på nr. 21 i forskjellige sportslige sammenhenger.

Og det er ikke skkurat snakk om dårlige spillere som har spilt med nr.21 på ryggen heller. Spesielt har italienerne vært glade i sine nr 21. I de siste VM-sluttspillene har Gianluca Vialli (VM 1990), Gianfranco Zola (VM 1994), Christian Vieri (VM 1998 og 2002) og Andrea Pirlo (VM 2006) akslet denne spesielle drakten.
I ishockey er Peter Forsberg kanskje verdens beste spiller de siste årene, og det er ingen hemmelighet at han alltid har 21 på ryggen.

En litt spooky ting er at det ikke er sjelden at jeg har kikket på klokka akkurat i det den blir 21.12 om kvelden, og jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg laget regnestykker hvor svaret blir 2112 eller 21,12 eller 211,2 eller 2,112. Det er egentlig ganske moro.
Et par ganger har jeg laget matematikkinnføringer hvor alle svarene ble som nevnt ovenfor, og hatt det storlig moro med å rette dem etterpå.

"Alle gode ting er tre" er et uttrykk som ofte er brukt, og samtidig så blir det av flere hevdet at 7 er et gyllent tall (eventyr, dager i uka osv), og da er det jo ikke til å komme forbi at det ultimate lykketallet må være 21. Hvorfor? spør du kanskje. Prøv 3 · 7......

Matematisk er 21 også interessant. Det er med i den berømte Fibonnacitallrekken, der hvert tall er summen av de to foregående (0,1,1,2, 3, 5, 8, 13, 21, 34...).
Det er et Harshad tall, der tallet er delelig på summen av sine siffer (21 = 2+1 => 21: 3 = 7).
Det er også et triangulært nummer, dvs at det kan lages en perfekt trekant av 21 punkter.
21 er også med i Padovan-rekken der hvert tall er summen av de to tallene som er før tallet foran. (1, 1, 1, 2, 2, 3, 4, 5, 7, 9, 12, 16, 21, 28 osv.)
Et annet morsomt fakta er at summen av divisorene til tallene 1, 2, 3, 4 og 5 blir... jepp 21. ((1) + (2+1) + (3+1) + (4+2+1)+ (5+1)).
Har du noen gang prøvd å telle antall prikker på en terning? Hvis ikke så trenger du ikke gjøre det, summen er selvfølgelig 21.

Ellers så lever vi jo i det 21. århundre, og som om ikke det var nok så påstår Duncan MacDougall at menneskets sjel veier 21 gram. Dette kom han fram til ved å veie mennesker rett før de døde og rett etter at de hadde dødd. Spennende.
Hvor mange skudd skal fyres av med en kanon når statsoverhoder kommer på besøk? Ikke helt sikker? Vel, du bør være det nå.
I tillegg må det jo nevnes art "21" også er navnet på et ganske berømt kortspill, som også går under navnet blackjack. Poenget med spillet er å få tildelt kort hvor summen blir 21.

Jeg skal innrømme at de ovenfor nevnte tingene spiller svært liten rolle for mitt valg av 21 som lykketall, men det skader jo ikke å drive litt research.

Det som faktisk er morsomst med 21 er at det dukker opp i utrolig mange filmer og tv-serier. Det er ikke sjelden at hovedperson får tildelt hotellrom nr 21, eller parkerer på plass 21 e.l. Neste gang du ser en film, så ikke bli forundret om tallet "21" på en eller annen finurlig måte dukker opp.

Grunnen til disse håpløse skribleriene er at jeg igår så filmen "The number 23" på kino. Traileren til filmen så kjekk ut, og med tanke på mine egne opplevelser av tallet 21, så tenkte jeg at dette kunne bli ganske artig, spesielt ettersom Jim Carrey spilte hovedrollen. Dessverre ble ikke filmopplevelsen den helt store, og jeg må innrømme at jeg var ganske skuffet da jeg gikk ut av salen.


Triksingen og miksingen med tallet 23 var kult, det var bare det at hele historien som var spunnet rundt denne triksingen ble litt i teiteste laget. Det var noe treigt og dystert over hele filmen, og særlig spennende ble det aldri. I allefall ikke med tanke på at det skulle være en thriller.

Jim Carrey gjør en grei rolle, men historien kommer aldri skikkelig igang, og du blir sittende å lure litt på hva som egentlig er så skummelt. Dystre, mørke og uklare bilder, samt en fortellerstemme som ligger tungt over filmen, gjør det etterhvert til en ganske traurig affære, og det er ikke første (og heller ikke siste) gang jeg går ut av kinoen og lurer på hvordan de klarte å forkludre noe som kunne blitt bra.

Komklusjonen min er derfor enkel, tallet 23 har ingenting å stille opp med i mot 21.

You'll never walk alone,
bsd121