Spillerstallen - del 3

Da er tiden kommet for å gå igjennom det som kanskje er Vandelay Industries svakeste lagdel, nemlig midtbanen. Ettersom Industries har valgt å spille 5 - 3 - 2, er det sjelden at laget vinner kampen om midtbanen, og det har ofte ført til at laget har tapt kamper de egentlig burde vunnet eller i allefall klart uavgjort i.

Midtbanen har blitt betydelig styrket de siste årene, og resultatene har da også blitt mye bedre, men fortsatt venter nok fansen på den dagen da Industries gir slipp på forsvarstreninga og 5 - 3 - 2- formasjonen, og heller satser på den mer offensive 3 - 5 -2.

På grunn av forsvarstreningen så har kanskje midtbanen vært litt mer stabil i antall spillere enn forsvaret, og flere av spillerne har vært i klubben i mange sesonger.

Sesong 1:
Laget var nytt, manageren ikke helt dreven, og spillere ble prøvd både her og der. 4 - 4 -2 var den mest brukte formasjonen, og spillerkjøpene var nok en smule dyrere enn de var smarte.
Svensken Rune Ericsson ble kjøpt inn for å styre midtbanen, og snart fulgte belgiske Gerd Grillen og italienske Massimo Caluri etter. Det gjorde at Ericsson mot slutten av sesongen kunne flyttes fram som spiss for å styrke angrepet.
Den danske vingen Lars Lindrup slo fort til, og ble en hit på den ene vingen, mens det var vanskeligere å finne ut hvem som skulle spille på den andre vingen.
De lokale spillerne Espen Hetland og Leif Myrvold ble testet ut, men til slutt var det nok Eivind Chen som fikk plassen.

Vanligste oppstilling på midtbanen denne sesongen var nok : Lindrup, Ericcson, Caluri, Chen.

Sesong 2:
Spillere kom og gikk denne sesongen, og formasjonene Industries brukte var mer varierte. Mot slutten av sesongen spilte man faktisk mest 3 - 5 - 2, og ikke 4 - 4 - 2. Det gjorde at man kunne spille med både Ericsson, Grillen og Caluri på midtbanen. På vingene var det derimot mer åpent, ettersom Lars Lindrup forlot klubben midtveis i sesongen. De to tyske nykommerne Endrich Ruder og Hans-Dieter Engelkes fikk flest kamper på hver sin ving mot slutten av sesongen, noe som førte til at Eivind Chen mistet plassen sin.
Også østerrikeren Ernst Glaser fikk en håndfull kamper som vikar for en av de tre sentrale midtbanespillerne.
De to svenskene Johan Nilsson og Peter Fredsten ble også kjøpt inn, men de tilbrakte hele sesongen på B-laget.

Sesong 3:
Formasjonsmessig vekslet Industries mellom 3 - 5 - 2 og 5 - 4 - 1 denne sesongen, noe som betyr at forsvarstreningen så smått var kommet igang. Rune Ericsson ble fortsatt brukt som spiss fra tid til annen, og det var på vingene det var størst spenning om hvem som skulle spille.
Gerd Grillen og Massimo Caluri var selvskrevne på sentral midtbane, mens Ernst Glaser tok den siste plassen de gangene Ericsson spilte spiss.
Endrich Ruder hadde et godt grep om den ene vingplassen, mens Eivind Chen etterhvert danket ut Hans-Dieter Engelkes på den andre. I tillegg ble italieneren Glauco Santilocchi kjøpt inn for nærmere 800 000 kroner (en forbaska tastefeil fra en ivrig manager), så han fikk også en god del kamper mot slutten av sesongen.
Den nederlandske vingen Berend Roland ble også handlet inn, men han klarte det kunststykket å bli langtidsskadet i sin første B-kamp for Industries, og fikk derfor ingen A-kamper denne sesongen.

Sesong 4:
Det skjer lite på den sentrale midtbanen til Industries dette året. Man begynner å spille med 5 mann i forsvar i hver kamp, og varierer mellom 4 og 3 mann på midtbanen.
Massimo Caluri og Gerd Grillen holder stand, mens Rune Ericsson spiller mest spiss denne sesongen. Det er fortsatt vingene som er problemet, og det er ingen som kan regne seg som fast på laget. Derimot får Santilocchi og Engelkes flest kamper.
Franske Germain Mancier blir den første sentrale midtbanespilleren på lang tid som faktisk klarer å kjempe seg forbi Grillen og Caluri mot slutten av sesongen. Men så kostet han da også over millionen da han ble kjøpt.
Spanjolen Fernando Labán blir også kjøpt inn, men verken han eller tyskeren Markus Kastner får mange kamper for Industries før de forsvinner ut av klubben. Den finske midtbanespilleren Joel Lintunen kommer helt på slutten av sesongen, og han skal snart vise seg å bli en viktig og god investering for Industries.

Sesong 5:
Kjøpene av Mancier og Lintunen i forrige sesong, gjør at partnerskapet Caluri/Grillen på Industries midtbane blir brudt, og Caluri får faktisk bare én enslig kamp som innbytter denne sesongen. 
Det spilles bare med 3 mann på midten, og når nordmannen Walter Reitan blir kjøpt inn midtveis i sesongen mister også Gerd Grillen plassen sin. Også Rune Ericsson får merke at klubben har hevet standarden på midtbanen, og han får heller ikke så mange kamper som tidligere.
Vingene i klubben er blitt til overs, men de får noen kamper på spissplass før de blir solgt videre til andre klubber.
Andre nye innkjøp mot slutten av sesongen er franskmannen Bruno Rinero, og portugiseren Rodrigo Eiras. To spillere som skal være med Industries i flere sesonger framover.


Sesong 6:
Kvaliteten på midtbanespillerne i klubben hjelper Industries å klatre på tabellen, og det er nå fem spillere som kjemper om 3 plasser på laget.Walter Reitan og Bruno Rinero er selvskrevne på laget, og den siste plassen gikk som regel til Joel Lintunen. Rodrigo Eiras og Germain Mancier får også et par kamper, men det er mer sjelden.
Eneste nye midtbanespiller denne sesongen er Bjarne Dagsland, som også går under kallenavnet "fatter'n", men han er langt unna førstelaget, og ble nok helst kjøpt inn på grunn av navnet.

Sesong 7:
Ingen nye innkjøp på midtbanen før mot slutten av sesongen, gjør at lagdelen er ganske stabil. Denne sesongen er det Rinero, Lintunen og Eiras som får desidert flest kamper. Walter Reitan, Germain Mancier og til og med Gerd Grillen får et lite antall kamper, og i de to siste serierundene dukker også danske Kasper Vinkler opp.

Sesong 8:
Vandelay Industries har begynt å snuse på toppen av tabellen, og kampen om plassene på midtbanen hardner til. Kasper Vinkler og Joel Lintunen har nærmest klippekort, mens den siste plassen på midtbanen står mellom Rodrigo Eiras, Bruno Rinero og Walter Reitan. Før siste serierunde mot Major Pains, går Vandelay nok en gang ut på transfermarkedet og betaler hele 5, 53 millioner kroner for tyskeren Jürgen Hand. Tyskeren gjør det godt i debuten sin, men kan ikke forhindre at Major Pains til slutt vinner 2-1 og rykker opp til femte divisjon.
Eneste andre kjøp er Massimo Caluri som kommer tilbake til klubben han forlot i sesong 5.

Sesong 9:
Vandelay går ubeseiret igjennom hele sesongen, men klarer ikke å vinne serien da de ikke makter å slå Goofy Team i siste seriekamp. Midtbanen består som vanlig av tre spillere, og der er Joel Lintunen (14 kamper), Walter Reitan (13 kamper) og Jürgen Hand (13 kamper) selvskrevne.
Av de andre midtbanespillerne er det kun Kasper Vinkler (2 kamper) som slipper til.
Ingen nye spillere blir kjøpt, men både Bruno Rinero, Germain Mancier og nevnte Vinkler forsvinner fra klubben før sesongslutt.

Sesong 10:
Dagens Industrieslag består av 10 spillere, der det nok bare er 5 eller 6 som er gode nok til å få kamper for A-laget.

Joel Lintunen har vært i Industries siden han kom fra belgiske fc wijnveld i november 2005 for 2 millioner kroner. Lintunen klarte raskt å spille seg inn på laget, og har faktisk hele 75 A-kamper for klubben. Det er bare Ola Michelsen og Rune Ericsson som har flere. 
Denne sesongen blir det nok vanskeligere for Lintunen i og med at Vandelay har gått til innkjøp av to nye sentrale midtbanespillere, men Joel er ikke den som gir seg uten kamp, og han får nok en del kamper uansett.

Jürgen Hand har ikke vært like lenge i klubben, men han har helt klart vært en stor tilvekst siden han ble innkjøpt for 5,53 millioner kroner fra italienske supersolid i mars 2007. Tyskeren har markert seg som en målfarlig herremann, og står med 9 mål på 21 A-kamper.

Rodrigo Eiras har aldri riktig fått ut sitt store potensial i Vandelay Industries. Han har fått en god del kamper, men han har dessverre aldri klart å spille seg til fast plass på laget. Han kom til Industries i februar 2006 fra den polske FC Vampire Clan for hele 2,73 millioner kroner, og det var nok mange som hadde store forventninger til ham. Dessverre for ham har klubben siden den gang handlet inn mange gode midtbanespillere, og Rodrigo har derfor aldri virkelig fått vist seg fram. Men han har fått med seg 32 A-kamper og scoret 6 mål på disse.

Peter Dyrstål er svensk, og den dyreste midtbanespilleren som Vandelay Industries noensinne har kjøpt. Han kostet 5,64 millioner kroner da Industries kjøpte ham fra nederlandske fc Randje i juli 2007. Det skal bli spennende å se om Peter klarer å heve laget såpass at de igjen kan kjempe om førsteplassen i avdeling 346.

Samtidig med Dyrstål ble også tsjekkiske Lukás Hejl handlet inn fra Sopotnice Raptor i Tsjekkia. Lukás er en ansett som en bedre spiller enn Dyrstål, men kostet bare 3,75 millioner kroner. Grunnen til det var sannsynligvis at Lukás var skadet da han ble solgt. Dessverre fikk han ingen god start på sin Vandelaykarriere da han ble utvist i sin første kamp for laget.
Forhåpentligvis går det bedre for Lukás i framtiden, og det skal bli spennende å se om en midtbane bestående av Hejl, Dyrstål og Hand, kan løfte Vandelay til nye høyder. Faktum er iallefall at klubben aldri før har hatt en bedre sentral midtbane enn nå.

Walter Reitan begynner å dra litt på årene nå, men vil nok fortsatt være en nyttig mann å ha på benken i et par sesonger til. Walter er noe så sjeldent som en nordmann på Industries' midtbane, og er derfor meget populær blant fansen. 48 A-kamper og 9 mål har det blitt på nordmannen til nå, men det spørs vel om det ikke blir flest B-kamper på ham framover.

Rune Ericsson er Mr.Vandelay. Han har vært i Industries siden oktober 2004, og topper adelskalenderen for spilte kamper overlegent foran Ola Michelsen. Mange av kampene har han riktignok spilt som spiss, men det er som midtbanespiller han har spilt sine beste kamper. Nå som karrieren nærmer seg slutten, er det ikke ofte han er å se på banen lenger, men han kan i allefall se fram til å bli innlemmet i Hall of Fame når han en dag legger opp.

Massimo Caluri er en annen veteran i klubben. Han er også den eneste som har vært i klubben i to perioder. Han kom til Industries i november 2004 for 330 000 kroner fra italienske Uallerhouse, og hadde klippekort på midtbanen til han ble solgt til finske FC Puhveli for skarve 20 000 kroner i februar 2006. Nyttårsaften 2006 ble han kjøpt tilbake til Industries for 10 000 kroner av årsaker som nok var mer sentimentale enn sportslige. Også for Massimo venter det en plass i Hall of Fame om ikke så altfor lenge. Den sympatiske italieneren scoret 14 mål på 44 A-kamper for Industries.

Sistemann av gamlegutta som nå vel egentlig bare venter på å bli innlemmet i Hall of Fame er belgiske Gerd Grillen. Han kom inn portene i Vandelay den 11.november 2004, og kostet 230 000 kroner den gangen han kom fra belgiske Boca Sr.. Siden har han vært en av de mest populære spillerne i klubben. Han har dessverre ikke fått så veldig mange kamper verken på A- eller B-lag de siste sesongene, men innsatsen han la ned de første sesongene i klubbens historie står det stor respekt av. Tilsammen har det blitt 53 A-kamper og 8 mål på bekgieren.

Bjarne Dagsland, eller bare "fatter'n", kom til Industries fra argentinske Soldado Ryan A.C. for 150 000 kroner i april 2006, og det er vel ganske opplagt at han ikke kom av sportslige årsaker. Bjarne Dagsland har spilt 3 cupkamper for Industries på disse 16 månedene, og han kan nok ikke regne med å få med så veldig mange flere.

Midtbanespillere i Vandelay Industries:
1. Rune Ericsson                                      - 135 kamper   -  77 A         -  29 mål (18 A)
2. Gerd Grillen                                         - 90 kamper     - 53 A         -  13 mål ( 8 A)
3. Joel Lintunen                                       - 87 kamper      - 75 A         -  10 mål (9 A)
4. Massimo Caluri                                    - 72 kamper     - 44 A          -  25 mål (14 A)
5. Rodrigo Eiras                                        - 67 kamper    - 32 A           - 6 mål  (6 A)
6. Walter Reitan                                       - 65 kamper     - 48 A          - 13 mål (9A)
7. Bruno Rinero                                        - 64 kamper     - 36 A          - 5 mål  (4A)
8. Endrich Ruder                                      - 47 kamper    - 33A            - 3 mål (3A)
9. Ernst Glaser                                         - 46 kamper    - 15 A           -  1 mål (1A)
10. Germain Mancier                              - 43 kamper    - 20 A           -  6 mål (1 A)
11. Eivind Chen                                        - 39 kamper    - 19 A            -  6 mål (1 A)
12. Bjarne Dagsland                                - 39 kamper     - 3 A              -  5 mål (0A)
13. Hans-Dieter Engelkes                      - 38 kamper     - 17 A           -  3 mål (2 A)
14. Kasper Vinkler                                  - 34 kamper     - 19 A           - 4 mål (1 A)
15. Peter Fredsten                                  - 34 kamper    -  4 A            - 2 mål (1 A)
16. Lars Lindrup                                     - 25 kamper     - 17 A           -  7 mål (5 A)
17. Jürgen Hand                                      - 24 kamper     - 21 A          -  9 mål (9 A)
18. Berend Roland                                   - 24 kamper    - 12 A          -  4 mål (2 A)
19. Leif Myrvold                                      - 24 kamper    - 15 A          -  3 mål (2 A)
20. Henning Landa                                  - 23 kamper    - 9 A            -  3 mål (0 A)
21. Glauco Santilocchi                             - 22 kamper     -15 A           - 4 mål (4 A)
22. Johan Nilsson                                    - 18 kamper     - 2 A            - 1 mål (0 A)
23. Fernando Labán                               - 14 kamper     - 7 A             - 0 mål
24. Espen Hetland                                   - 14 kamper    -  6 A            - 0 mål
25. Leif Holstad                                       - 5 kamper       - 3 A            - 3 mål  (3 A)
26. Peter Dyrstål                                     - 4 kamper     - 4 A              - 0 mål
27. Lukás Hejl                                          - 1 kamp         - 1 A              - 0 mål

You'll never walk alone,
bsd121

Ikke akkurat overbevisende

Etter fadesen mot Liman's FK i første serierunde, hadde Vandelay Industries kniven på strupen foran møtet med nyopprykkede makollas på Festivus Arena lørdag ettermiddag. Alt annet enn 3 poeng ville være en total katastrofe, selv om Industries reddet litt ansikt med å gå videre til 3.runde i cup'en på onsdag.

Ettersom makollas er et nyopprykket lag, og laget Industries møter i 3.runde av Norgescupen neste onsdag kan slås på en god dag, valgte Industries å hvile den beste forsvarsrekka. Samtidig kom tsjekkiske Lukás Hejl inn på midtbanen for finske Joel Lintunen. Hejl er nyinnkjøpt foran denne sesongen, men en skade har gjort at han ikke har kunnet spille før nå. Forventningene til tsjekkeren er store, ettersom Vandelay aldri har hatt en så god og merittert midtbanespiller før.

Dessverre så ble det ingen god debut for Hejl, da han nok fortsatt ikke har kommet seg helt etter det lange skadeavbrekket. Han slet litt med tempoet, og fikk gult kort mot slutten av første omgang.
Da ledet Industries allerede 1-0 etter at Stian Storebø hadde scoret sitt første seriemål med en nydelig halvvolley. Da hadde gått 22 minutter, og de 25 661 tilskuerne på Festivus Arena hadde nok forventninger til at det skulle komme flere mål.
Men til tross for at Vandelay var overlegne i ballinnehav så sto 1-0 seg til pause, og det var nok verken publikum, spillere eller manager særlig fornøyd med.

I andre omgang fortsatte Industries å dominere, men selv om de skapte enkelte gode sjanser så klarte de ikke å score. Det ble ikke bedre av at den tsjekkiske storspilleren Lukás Hejl var klønete nok til å holde en motspiller i trøya i det 72. minutt. Dommeren var aldri i tvil, og den nyinnkjøpte midtbanespilleren måtte slukøret rusle i dusjen med rødt kort i sin første kamp for Vandelay Industries.

Heldigvis for ham og laget, var aldri makolla i nærheten av å score selv om de var en spiller mer på banen de siste 18 minuttene. Heller ikke Industries klarte å skape noe særlig mot slutten av kampen, og det hele endte med en skral 1-0-seier til hjemmelaget.

Tre poeng var kjærkomment, men det er liten tvil om at laget kunne trengt en litt større seier mot et forventet bunnlag. Nå startet man med et ganske markant dårligere forsvar enn det man kunne ha spilt med, men den offensive lagdelen har vel aldri vært sterkere enn den var i denne kampen, så derfor er det ikke fritt for at resultatet var litt skuffende.

Til uka venter det en tøff cupkamp hjemme mot femtedivisjonslaget Nordstjerne FK. Et lag Vandelay har møtt en gang tidligere i en treningskamp. Den kampen endte med et soleklart 0-3-tap, men denne gangen er det faktisk en mulighet for at Vandelay kan klare et positivt resultat.
Neste lørdag blir det derimot enda tøffere. Da må Industries reise til Aust-Agder og Goofy Team Arena for å møte Goofy Team. Et lag man ikke klarte å score mål på ifjor, og som har startet årets sesong på en overbevisende måte.
Neste uke kan derfor bli veldig avgjørende for Vandelay Industries sesong.

Lagoppstilling: Valente - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Hand, Dyrstål, Hejl - Gustavsson, Carlsson.

Mål: Stian Storebø (22)

Gule kort: Hampus Gustavson, Lukás Hejl.

Rødt kort : Lukás Hejl.

Vandelays beste : Peter Dyrstål.

You'll never walk alone,
bsd121

Spillerstallen - del 2

Vandelay Industries er et forsvarslag. Det er det vel ingen som helst tvil om. Helt siden jeg begynte å få en liten forståelse for hvordan Hattrick fungerte (dessverre tok det en liten stund), har laget trent forsvar. Derfor er også forsvaret den klart beste lagdelen, og det er her de store "stjernene" er å finne.

Før jeg starter på dagens spillerstall, vil jeg raskt gå igjennom kjente og kjære spillere fra tidligere sesonger.

Sesong 1:
Som hos de fleste nystartede lag, så var det ikke mye godt forsvarsspill som ble prestert i Vandelays første sesong. Spillerne var ukjente og dårlige, og manageren hadde liten peiling på hva det var han drev på med.
Spillerkjøpene var dyre og dumme, og spillere spilte på uvante plasser.

Den mest vanlige backlinjen var Henning Steinsland, Jörgen Alexandersson, Sebastian Schobe og Terje Wiklund. I tillegg var folk som Harald Lund, Henrik Hansen og Krister Kristiansson også innom, men det var bare sporadisk. Svenske Krister Kristiansson ble kjøpt dyrt og solgt med stort tap etter bare et par kamper.

Jörgen Alexandersson ble også hentet inn fra Sverige, men hans karriere i Industries ble mye lengre og mer vellykket enn den til Kristianssons. Alexandersson har fortsatt rekorden som den spilleren Industries har solgt til høyest pris.
Sebastian Schobe hadde også en god karriere i Industries, og han ble den første store stjernen på laget. I flere sesonger var han en bauta i midtforsvaret, og det var et vanskelig valg å selge ham i sesong 4. Men på den tiden var de 7 millionene salget hans innbrakte mye viktigere enn det å beholde ham lenger.

Sesong 2:
I slutten av sesong 1 handlet Vandelay inn Reigo Veltmann fra Estland, og sammen med Sebastian Schobe dannet han midtforsvaret i de fleste kampene denne sesongen. På backene derimot var det fortsatt mye gjennomtrekk, men danske Tino Gisselmann og uruguyanske Michael Piriz Alvez fikk vel flest kamper.

Jörgen Alexandersson slet voldsomt med formen denne sesongen, mens Harald Lund og Henning Steinsland også var ute i kulden. Terje Wiklund ble solgt, og inn kom nye spillere som Stig Kvalsvik, Iulian Eftimie, Aaron Josua Treiber, Jarle Bonsaksen og Enrique Moreno.
De tre førstnevnte forsvant omtrent like fort som de kom, mens Bonsaksen og Moreno skulle få stor betydning for Industries i kommende sesonger.

Sesong 3:
Endelig begynner den skikkelige forsvarstreninga å komme så smått igang, og Industries begynner å unngå de store tapene, samtidig som de slipper inn færre mål.
Sebastian Schobe opplever en formsvikt, og blir for det meste å finne på B-laget sammen med Jörgen Alexandersson.
På A-laget er det nå Reigo Veltmann og nykommeren på backen Enrique Moreno som får flest kamper. Men det er fortsatt mye skifting på plassene. Michael Piriz Alvez har den andre backplassen i flest kamper, og nykommeren Ola Michelsen får 7 seriekamper i sin første sesong.

Andre nykommere denne sesongen er sveitseren Cornelis Sittner og den purunge nordmannen Rune Nilsen. Nilsen ble kjøpt for kun 10 000 kr, og hadde ingen spesielle ferdigheter da han kom til Industries, men har idag blitt en av de beste spillerne i Industries 9 årige historie.

Sesong 4:
Vandelay Industries begynner for alvor å legge om til 5 mann i forsvar for å få fullt utbytte av forsvarstreningen.

Den typiske lagoppstillingen for denne sesongen er: Alexandersson, Michelsen, Bonsaksen, Moreno og Sittner.
Reigo Veltmann blir skadet, og klarer ikke å kjempe seg inn på laget igjen, mens det bare blir noen få kamper på Sebastian Schobe og Tino Gisselmann.
Schobe, Gisselmann, Piriz Alvez og Steinsland blir solgt for gode penger, og sikrer med det framtiden til et Industries i økonomisk krise.

Disse kjøpene gjør også at Vandelay kan handle inn et helt knippe med unge og billige forsvarspillere. Tyske Andreas Nagelreiter, danskene Henning Byskov og Morten Kjeldsen og nordmannen Ole Sandberg kommer alle til klubben denne sesongen.
De to danskene slo aldri skikkelig til, men Nagelreiter og Sandberg er fortsatt viktige spillere i klubben,

Sesong 5:
Reigo Veltmann og Enrique Moreno forsvinner for en klekkelig sum penger, og Vandelay har begynt klatringen på tabellen.

Jarle Bonsaksen, Ola Michelsen og Jörgen Alexandersson spiller samtlige seriekamper, og laget slipper inn kun 16 mål på 14 kamper.

Den vanligste lagoppstillingen er som følger: Alexandersson, Bonsaksen, Michelsen, Sittner og Nilsen.

Også Andreas Nagelreiter får et par kamper på backen, mens det på resten av forsvarsspillerne i klubben kun blir B-kamper.

Nye spillere denne sesongen er den polske unggutten Stanislaw Aleks og nordmennene Sofus Loebekke og Arne Dagsland.

Sesong 6:
Også denne sesongen er det få utskiftninger på A-laget. Sittner, Michelsen og Alexandersson spiller samtlige kamper denne sesongen også, mens Rune Nilsen bare mister 1 kamp.
Den siste plassen gikk som regel til Sofus Loebekke, men det ble et par kamper til Andreas Nagelreiter og Henning Byskov også.

Eneste nye forsvarsspiller i troppen denne sesongen er den norske backen Morten Dagsland, mens Jarle Bonsaksen ble solgt for nærmere 9 millioner kroner.

Sesong 7:
Jörgen Alexandersson forsvinner for en rekordstor sum med penger, og det blir litt mer variasjon i lagoppstillingen.

Den mest vanlige oppstillingen denne sesongen er: Sittner, Loebekke, Michelsen, Aleks og Nilsen.

Andreas Nagelreiter og Ole Sandberg fikk også en del kamper, og da de fikk spille var det som regel polske Stanislaw Aleks som måtte finne seg i å gi fra seg plassen sin.

Vandelay Industries hadde nå begynt å lukte på topplasseringene på tabellen, og de aller fleste innkjøpene var av offensiv karakter. Eneste nye forsvarsspiller i troppen var sveitseren Rodolphe Kuess.

Sesong 8:
Cornelis Sittner blir solgt, og det er jevn kamp om plassene i Industries' forsvar denne sesongen. Hele 10 spillere får prøve seg på førstelaget, og det er bare Michelsen som kan se på seg selv som fast på laget. Også Ole Sandberg får et tosifret antall kamper, mens Andreas Nagelreiter, Sofus Loebekke, Rune Nilsen, Stanislaw Aleks og nevnte Sittner alle spiller 7 eller flere kamper.
Rodolphe Kuess og Arne og Morten Dagsland får alle sine debuter i serien.

Eneste innkjøp denne sesongen er Stian Storebø som blir snappet opp fra konkurssalget til avdelingskonkurrenten Clandestine F.K.

Sesong 9:
Vandelay går ubeseiret igjennom hele sesongen, og slipper inn kun 2 mål, noe som i stor grad skyldes at forsvarspillet fungerer utmerket. Fire spillere er så godt som faste gjennom hele sesongen, nemlig Michelsen, Nagelreiter, Nilsen og Sandberg, mens Stanislaw Aleks og Sofus Loebekke opptrer omtrent like mye på den siste plassen.
Også Rodolphe Kuess får et par kamper.

For første gang i Vandelayhistorien blir det verken solgt eller kjøpt inn en forsvarsspiller i løpet av sesongen.

Sesong 10:
Det er 10 rene forsvarsspillere i klubben, men det finnes også andre som kan steppe inn i tilfelle det skulle trenges.

Ola Michelsen er den som har vært lengst i klubben. Han ble kjøpt inn for 20 005 kr i april 200g fra Kambo IL. Han har siden det vært en av de beste spillerne på laget, og har faktisk spilt hele 116 kamper (95 A-kamper) og scoret 18 mål. Han er lagets mest verdifulle spiller, men det er vel tvilsomt om han noensinne vil bli solgt.

Rune Nilsen har også vært lenge i Industries. Han kostet kun 10 000 kr da han kom fra CCFC i juni 2005, men i motsetning til Michelsen tok det mye lenger tid før han klarte å spille seg inn på A-laget. Også han har over 100 kamper for Vandelay, nærmere bestemt 104 (60 A-kamper). Han har scoret 10 mål (7 A), og den gode backen har fått en skikkelig kultstatus hos fansen pågrunn av sin voldsomme utvikling siden han kom til klubben.

Andreas Nagelreiter kom fra tyske Musketeers 79 i oktober 2005 for 210 005 kr, og brukte som Nilsen litt tid på å spille seg inn på A-laget. Nå er derimot den ene backplassen så godt som hans, og det er vanskelig å se for seg et Industrieslag uten den pasningssikre tyskeren. Til nå har det blitt 87 kamper (44 A-kamper) og 5 mål (1 A).

Ole Sandberg er enda en av Vandelays mange nordmenn i den bakre rekka, og også han brukte en del tid på å kjempe seg inn på laget. Han kostet bare 20 021 kr i november 2005 da Vandelay hentet ham fra The Satanic Ball, et lag som holder til i Østfold. Han har allerede rukket å få med seg 84 kamper (36 A-kamper) og scoret 5 mål (1 A).

Sofus Loebekke er den siste spilleren i det som kan kalles førsteoppstillingen denne sesongen. Han er også norsk, og det gjør at 4 av de 5 som normalt er i startoppstillingen til Vandelay er norske. Sofus kom til Vandelay Industries i februar 2006 og var den første forsvarsspilleren som Vandelay betalte mer enn 1 million kroner for. Walton Breck Foo fikk 1 050 000 kroner for den unge forsvarsspilleren, og det viste seg snart å være godt investerte penger.
68 kamper (46 A-kamper) har han fått med seg til dags dato, og det har også blitt 8 mål (5 A).

Blant de nest beste spillerne er det nok Stanislaw Aleks som ligger nærmest A-laget. Den unge polakken kom til Vandelay for 100 003 kr i februar 2006 fra Orly Janasaa. Han har i flere sesonger kjempet om å få en plass på laget, og har vel aldri vært nærmere enn nå. Han har fått med seg 77 kamper (35 A-kamper) til nå, og også scoret 4 mål (2 A) til nå.

Sveitseren Rodolphe Kuess har ikke samme kampantall som de ovennevnte å vise til, men han har i løpet av den siste sesongen vist at han er en mann som er mer enn god nok til å figurere i førsteoppstillingen til Vandelay. Kuess kostet hele 3 150 000 kroner da han kom fra CETUS i september 2006, og har vært en av de beste på treningsfeltet siden han kom til klubben. Til nå har det blitt 38 kamper (9 A-kamper) på sveitseren som enda ikke har klart å putte ballen i mål for laget sitt.

Arne Dagsland har også nærmet seg førstelaget i det siste, og det er ikke verst for en spiller som det ryktes at kun ble kjøpt på grunn av navnet. Arne kostet 30 002 kr da han kom fra ham-cam i april 2006. Han har sjelden fått sluppet til på A-laget, bortsett fra i cupen hvor han har fått hele 10 kamper til nå. Til nå har det blitt 55 kamper (13 A-kamper), men han har vist seg som en målfarlig herremann med hele 16 fulltreffere (1 A) på samvittigheten.

Morten Dagsland lider nok under samme rykte som Arne, men backen har vist på B-laget at han kan spille bra, og har i likhet med broren fått en håndfull kamper i cup'en å vise seg fram i. Kanskje han en gang i framtiden kan klare å gjøre backplassen til sin egen?
Morten kom fra estiske FC Smoking Wolves for 1,5 millioner kroner i juni 2006, og har til nå scoret 3 mål (1 A) på 48 kamper (11 A-kamper).

Den siste forsvarsspilleren i Vandelay Industries, er kanskje den som har lengst vei fram til første laget også. Stian Storebø ble kjøpt fra rivalen Clandestine F.K. da laget måtte legges ned, og Vandelay Industries måtte ut med 2 190 000 kroner for den unge spilleren i februar 2007. Stian kan egentlig også spille på midtbanen, men gjennom treningen i Industries er han omskolert til midtstopper. Han er fortsatt rimelig fersk i klubben og har fortsatt ikke mer enn 21 kamper (5 A-kamper) i Industries-trøya, men han har allerede rukket å markere seg med to fulltreffere i cupen. Kanskje det blir flere framover.

Det var en gjennomgang av forsvarsspillere i Vandelay Industries. Oppigjenom sesongene er det ikke få spillere som har fått prøvd seg i klubben, noen med mer hell enn andre, men en ting er i allefall sikkert, og det er at klubben aldri ville vært den samme hvis det ikke hadde vært for disse gutta. Det er de som har stoppet motstanderne fra å score flere mål, og det er de som har skaffet klingende mynt i en sårt trengende klubbkasse.

Det skal bli spennende å se hva gutta kan prestere i framtida.

Oversikt:
1. Ola Michelsen                    - 116 kamper   - 95 A       - 18 mål (18 A)
2. Rune Nilsen                       - 104 kamper   - 60 A       - 10 mål  (7 A)
3. Jörgen Alexandersson     - 95 kamper     - 59 A       - 4 mål (3 A)
4. Cornelis Sittner                 - 92 kamper    - 60 A       - 12 mål (12 A)
5. Andreas Nagelreiter        - 87 kamper     - 44 A       - 5 mål (1 A)
6. Ole Sandberg                    - 84 kamper     - 36 A       - 5 mål (1 A)
7. Stanislaw Aleks                - 78 kamper     - 36 A        - 4 mål (2 A)
8. Sofus Loebekke                - 68 kamper    - 46 A        - 8 mål (4 A)
9. Arne Dagsland                  - 56 kamper    - 14 A        - 16 mål (1 A)
10. Jarle Bonsaksen             - 56 kamper    -  26 A       -  0 mål
11. Reigo Veltmann              - 52 kamper    -  29 A       - 1 mål (1 A)
12. Sebastian Schobe           - 51 kamper    - 32 A         - 2 mål (2 A)
13.  Morten Dagsland          - 49 kamper    - 12 A         -  3 mål (1 A)
14. Rodolphe Kuess             - 39 kamper    -  10 A        - 0 mål
15. Enrique Moreno            - 39 kamper    -  27 A         - 1 mål (1 A)
16. Henning Byskov            - 31 kamper    -  3 A           - 2 mål (1 A)
17. Michael Piriz Alvez       - 30 kamper    - 19 A          - 1 mål (1 A)
18. Helge Steinsland           - 30 kamper    -  13 A         - 0 mål
19. Tino Gisselmann           - 27 kamper    - 16 A          - 2 mål (1 A)
20. Harald Lund                  - 22 kamper   - 10 A          - 3 mål (0 A)
21. Stian Storebø                 - 22 kamper   -  6 A           - 3 mål (3 A)
22. Henrik Hansen              - 18 kamper   - 7 A            - 2 mål (1 A)
23. Terje Wiklund               - 14 kamper    -  10 A        - 1 mål (0 A)
24. Arne Leikanger             - 10 kamper   - 1 A           - 0 mål
25. Arne Johansen              - 10 kamper    - 3 A          - 0 mål
26. Aaron Josua Treiber    - 8 kamper      - 2 A          - 0 mål
27. Krister Kristiansson     - 6 kamper      -  4 A         - 0 mål
28. Iulian Eftimie                - 4 kamper      - 1 A          - 0 mål
29. Stig Kvalsvik                 - 3 kamper      - 2 A          - 0 mål
30. Morten Kjeldsen          - 3 kamper       - 1 A          - 0 mål

You'll never walk alone,
bsd121

Cupthriller avgjort på straffer

Etter det sviende tapet mot Liman's FK i seriestarten, var det viktig for Vandelay Industries å slå raskt tilbake. Det ble ikke enklere av at man trakk et forholdsvis bra lag i cupens 2.runde, men Industries er ikke et lag som legger seg ned og dør ved første tegn til tøffe tider. Til det har laget litt for lang erfaring med kjipe tap og økonomiske problemer.

Familien Brelum FK er et lag med en meget sterk offensiv lagdel, og Industries valgte derfor å legge seg lavt og satse på kontringer. Det gjorde nok ikke kampen særlig spektakulær for de 29300 som hadde tatt turen til Brelum Arena, men det brydde ikke Industries seg noe med.

Laget fulgte trenerens ordre til punkt og prikke, og klarte å stoppe FBFK fra å komme til særlig mange sjanser. Faktisk hadde både Stian Storebø og Thomas Carlsson sjanser til å gi bortelaget ledelsen i første omgang, og selv om Industries ikke skapte noe som helst i andre omgang, var det ikke mye Familien Brelum skapte heller.

Derfor gikk kampen til ekstraomganger. Det var nå tydelig at begge lag var redde for å tape, og de 30 ekstra minuttene var en eneste lang og kjedelig transportetappe før kampen måtte avgjøres på straffespark.

Industries har faktisk en veldig god statistikk i straffesparkkonkurranser i cupen, og det kan nok ha gitt spillerne litt ekstra selvtillit i dag.
Familien Brelum FK fikk æren av å begynne straffekonken, og Jose de Oliveira scoret sikkert. Industries nye svenske midtbanespiller Peter Dyrstål fulgte opp med en sikker straffe, og begge lagene scoret faktisk på sine 3 første straffespark. Hampus Gustavsson og Joel Lintunen nettet for Vandelay.
Så bommet Märten Jõgi på sitt straffespark, og Vandelays keeper Jon Börjesson kunne gi Vandelay ledelsen hvis han scoret på sitt. Men Börjesson skjøt et forferdelig straffespark, og stillingen var fortsatt 3-3.
Kanskje det var bommen som gjorde Börjesson ekstra tent foran det siste straffesparket til FBFK, det vites ikke, men faktum er at han slo til med en fantomredning på Kristoffer Dyrnes' gode straffespark.
Da ble det helt opp til Vandelays polske midtstopper Stanislaw Aleks å avgjøre kampen. Han scoret sikkert på sitt straffespark, og sendte med det Vandelay til 3.runde av Norgescupen.

Fortjent eller ikke, Vandelay Industries kunne reise hjem til Stavanger vel vitende om at lørdagens tap mot Liman's FK nå er historie, og at laget kan møte makolla på lørdag med hevet hode.

Vandelay Industries : Börjesson - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Gult kort: Hampus Gustavsson.

Beste spiller : Peter Dyrstål.

You'll never walk alone,
bsd121

Tøff seriestart

Seriestarten ble tøffere enn antatt for Vandelay Industries. Bortekampen mot nykommerlaget Liman's FK ble ikke en kjekk erfaring for Industriesspillerne, og det hele endte med et sviende 3-0-tap.

Vandelay stilte med omtrent samme lag som gikk ubeseiret gjennom forrige sesong, med unntak av den nyinnkjøpte svenske midtbanespilleren Peter Dyrstål. Svensken kom godt fra sin debut, men kunne ikke hindre at Liman's FK's 5 midtbanespillere vant midtbanekrigen.

I løpet av de første 20 minuttene ble kampen avgjort. Liman's skapte ikke mange sjanser, men scoret på sine to første, og da var det nærmest umulig for Vandelay å kjempe seg inn i kampen igjen.

Hampus Gustavsson og Jürgen Hand hadde hver sin gode sjanse til å score, men klarte ikke å overliste hjemmelagets keeper. Hannes Valente sto en god kamp i Industries mål, men han hadde lite å stille opp med når hjemmelagets spiss kom alene igjennom 10 minutter før slutt.

Det hele endte derfor med en solid 3-0-seier for Liman's FK, som nok må regnes som soleklare avdelingsfavoritter i år.

Vandelay Industries : Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Nagelreiter - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Beste spiller : Ola Michelsen.

Spillerstallen - del 1

Vandelay Industries har en spillerstall som per dags dato består av 26 spillere og 1 trener. I denne bloggen skal jeg presentere treneren og de to keeperne i klubben, samt noen tidligere trenere og keepere.

Vandelay Industries har kun hatt to trenere de 9 sesongene klubben har eksistert. Odd Møgster var lenge trener, men etterhvert som Industries ble bedre, så ble det også tydelig at klubben trengte en trener av et helt annet format.
Odd Møgster var trener for Industries i 62 ligakamper. Han fikk med seg 16 seiere, 4 uavgjorte og hele 42 ligatap.
Han var også trener for laget i 3 cupkamper. Det ble 1 seier og 2 tap. I tillegg kommer treningskamper.
Dessverre har Odd Møgster enda ikke klart å finne seg en ny klubb, og er derfor fortsatt arbeidsledig. Noe man kanskje kan forstå med tanke på CV'en hans.

Nederlandske Quincy Kruiswijk ble hentet inn den 13.februar 2006, og den nå 52-årige treneren har vært en viktig del av den revolusjonen som har skjedd i klubben siden da. Etter at Kruiswijk ble trener så snudde den negative trenden med flere tap enn seiere, og i forrige sesong gikk laget ubeseiret gjennom hele sesongen.
Til nå har Kruiswijk hatt treneransvar for laget i 64 ligakamper. Statistikken viser at det har blitt 37 ligaseiere, 13 uavgjorte kamper og kun 14 tap i denne perioden. I tillegg kommer 11 cupkamper, hvor 7 har endt med seier og 4 med tap.

Det er et stadig tema i Industries om man skal skifte ut treneren, men kostnadene med å hente inn en bedre trener er skyhøye, og det er derfor høyst usannsynlig at Quincy Kruiswijk vil miste jobben med det første.

Vandelay Industries har hatt flere keepere opp igjennom historien. Jo Haugan var klubbens eneste keeper da jeg overtok som manager. Han var ung og ikke spesielt god, og fikk avskjed etter 36 kamper (5 A-kamper).
Egons Lidaka kom fort inn som a-lagskeeper, og beholdt den posisjonen i mange sesonger. 87 kamper (47 A-kamper) og trofast til klubben i 9 sesonger, gjorde at han ble den første spilleren som ble innlemmet i klubbens Hall of Fame.

Den australske målvakten Michael Hewlett var også innom klubben et par sesonger, men han gjorde heller ingen stor suksess. Det ble med 11 kamper (0 A-kamper) på ham før han fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre.

I dag er det 2 keepere i Vandelay Industries. Jon Börjesson har vært i klubben lengst. Han kom fra Alkesh A-lag i november 2005 og kostet 1 530 000 kroner.
Det var han som endte Egons Lidakas førstelagskarriere, og han hadde i realiteten ingen konkurranse om plassen. Til nå har det blitt 76 kamper (39 A-kamper) på Jon.

I juli 2006 fikk Jon endelig konkurranse, og det skulle snart vise seg å bli vanskelig for Jon Börjesson å vinne tilbake plassen på A-laget. Vandelay Industries bladde opp 7 650 000 kroner for å kjøpe sveitseren Hannes Valente fra Real Madrid NL.
Siden den gang har Hannes vært førstekeeper i klubben med unntak av et par kamper sist sesong, da Jon Börjesson klarte å kjempe seg tilbake pga av sviktende form hos Hannes.
Hannes har 61 kamper (49 A-kamper) for Industries.

Klubben har 2 unge og gode keepere i Hannes og Jon, og det er tvilsomt om det vil bli kjøpt inn flere keepere til Vandelay Industries i nærmeste framtid. Hannes Valente er 24 år, mens Jon Börjesson er 23 år gammel.

Her er en liste over keepere, kamper og "smultringer" for Vandelays keepere:

1. Egons Lidaka       -  87 kamper       -  47 A    -   17 smultringer (7 A)
2. Jon Börjesson     -  76 kamper       -   39 A    -   24 smultringer (14 A)
3. Hannes Valente  - 61 kamper     -     49 A    -   36 smultringer (30 A)
4. Jo Haugan           - 36 kamper    -        5 A     -     3 smultringer  (0 A)
5. Michael Hewlett  - 11 kamper    -       0 A     -     1 smultring      (0 A)      

You'll never walk alone,
bsd121

Opprydning i stallen

Etter at sesongen endelig er over, så er det på tide å gå igjennom spillermateriellet før en ny sesong.
I Vandelay Industries begynner gjennomsnittsalderen etter hvert å krype ganske høyt oppover, og ettersom spillere som er passert de tredve har en tendens til å synke litt i kvalitet, så har jeg sett meg nødt til å vurdere fremtiden til noen av spillerne i stallen.

Den tyske spissen Max Wiltschnig har aldri slått helt til i Vandelay Industries etter 7 sesonger i klubben. Det ble med 7 ligakamper for Max, men  han kan iallefall være stolt over å ha den beste mål pr. kamp ratioen i Industries historie. 6 mål på 7 kamper er ikke verst (5 av dem kom i samme kamp). I alt spilte han 65 kamper (10 A-lagskamper) for Industries, og scoret 20 mål (6 A-lagsmål).

Ellers er det blitt klart at midtbanespillerne Bruno Rinero og Kasper Vinkler legges ut for salg. Bruno blir 35 neste sesong, mens Kasper blir 34 år. I hattrick-år er det litt i høyeste laget, men forhåpentligvis vil det melde seg kjøpere for begge to.

Bruno Rinero har spilt 64 kamper for Industries i løpet av 5 sesonger, hvorav 36 var for førstelaget. Han scoret 5 mål (4 A-lagsmål) på disse kampene.

Kasper Vinkler spilte 33 kamper i løpet av 3 sesonger, 19 av dem var for førstelaget. Han scoret 4 mål på disse kampene (1 A-lagsmål).

I tillegg er også den svenske spissen Dominiks Romascenko blitt transferlistet. På 2 sesonger kom han opp i 22 kamper for Industries (13 A-kamper), og scoret 9 mål (7 A-lagsmål).
Dominiks var dessverre skadet store deler av forrige sesong, og da han endelig ble frisk igjen hadde klubben handlet inn Thomas Carlsson, samtidig som Dominiks slet veldig med formen.

Vandelay Industries melder også at det vurderes om Rune Ericsson og Gerd Grillen skal tas opp i klubbens Hall of Fame. Dette er en beslutning som ikke er tatt enda, men som vil bli tatt i løpet av sommeren.

Det skal bli spennende å se om Vandelay Industries finner noen erstattere på transfermarkedet før sesongstart om drøye 2 uker.

You'll never walk alone,
bsd121

Vandelay Industries - en presentasjon

Vandelay Industries er en klubb som ble stiftet 12. oktober 2004.
Klubben spiller sine hjemmekamper på Festivus Arena. Et stadion som tar hele 49 000 tilskuere. Festivus Arena har vært igjennom flere utbygginger, og het tidligere George Costanza's Arena of Dreams.

Industries har spilt 9 sesonger i div.VI, avd.346 av Hattrick. De første sesongene var det ikke lett å være Industries-fan, og det var langt mellom 3-poengerne. Heldigvis var det på den tiden bare 6 nivå i norsk hattrick, og derfor unngikk Vandelay Industries å rykke ned.

Oversikt over Vandelay Industries innsats i serien og cupen:
Sesong 1: 7.plass, 14 poeng, 26-48 i målorskjell.  1. runde i cupen.
Sesong 2: 7.plass, 7 poeng, 26-51 i målforskjell. Ikke kvalifisert.
Sesong 3: 7.plass, 12 poeng, 21-32 i målforskjell. Ikke kvalifisert.
Sesong 4: 6.plass, 12 poeng 13-29 i målforskjell. Ikke kvalifisert.
Sesong 5: 6.plass, 15 poeng,  9-16 i målforskjell. 2. runde i cupen.
Sesong 6: 4.plass, 26 poeng, 27- 8 i målforskjell. 2. runde i cupen.
Sesong 7: 4.plass, 26 poeng, 28-11 i målforskjell. 3. runde i cupen.
Sesong 8: 2.plass, 30 poeng, 22-8 i målforskjell. 2. runde i cupen.
Sesong 9: 2.plass, 34 poeng, 35- 2 i målforskjell. 4. runde i cupen.

Som oversikten over viser, så har Vandelay Industries tatt små og forsiktige steg mot toppen av tabellen, og det er lett å se at det har blitt gjort gjennom knallhard defensiv jobbing og trening. Vandelay har aldri scoret særlig mange mål, noe som forhåpentligvis er i ferd med å snu nå.

I cupen har Vandelay Industries aldri kommet lenger enn 4.runde. Det klarte de i sesong 9. De fleste sesongene har man blitt utslått i 2.runde.

Den første kampen i Vandelay Industries historie var en cupkamp hjemme mot Guttæne 13. oktober 2004. Ikke uventet ble det ingen minneverdig kamp for Industries som måtte se seg slått 9-0. Dette er fortsatt Industries største tap gjennom tidene.

Det første poenget Vandelay sikret seg i serien kom derimot allerede i den 3. serierunden da de helt uventet kjempet seg til 3-3 hjemme mot Lato, som allerede sesongen etterpå vant et overlegent seriemesterskap.
Den danske vingen Lars Lindrup ble i den kampen den første målscoreren i Vandelay Industries historie (tar vi med B-kamper så scoret Terje Wiklund i 2-1-tapet for Newport United i treningskampen som ble spilt 20. oktober 2004).

Første seier kom den 11.november da det datastyrte laget Isfjorden ble slått 5-0 hjemme. 

Vandelay Industries største seier gjennom tidene kom også i en cupkamp. Team Strengjarhaugen ble banket 9-0 i en 2.rundekamp den 4.april i 2007 hjemme på Festivus Arena.

Største ligaseier gjennom tidene er 7-0 seieren hjemme mot St.Paulus Church 4. november 2006, og 7-0 seieren hjemme mot Coffee_Beans FK 5.februar 2005.
Største borteseier er 6-0-seieren mot Panser FU 13. august 2005, og cupseieren med samme sifre mot Lyngen/Karnes 16.august 2006.

Største ligatap er 0-8-tapet hjemme mot Seven 27.november 2004. 
Det største bortetapet er også fra sesong 1. Både Swaylords (23. oktober 2004) og Dælenenga (6. november 2004) vant enkelt 7-0 mot Industries den sesongen.

Vandelay Industries første spillerkjøp var den latviske keeperen Egons Lidaka 15.oktober 2005. Han kostet 70 000 kroner, og har vært i klubben helt fram til han la opp i april 2007. Han er foreløpig eneste spiller i klubbens Hall of Fame.

Samme dag ble også en svenske som har hatt mye å si for Industries handlet inn. Rune Ericsson kostet 643 000 kroner, og var lenge Industries dyreste kjøp. Han er fortsatt i klubben, og med sine 134 kamper troner han alene øverst på adelskalenderen. Selv om det begynner å bli lenge siden han spilte sin siste A-kamp, så har han ingen planer om å forlate Industries enda.

Etter å ha betalt store summer for nye spillere i starten, så ble klubben nødt til å se seg om etter billigere spillere ganske snart. Klubbøkonomien var svak, og gjelden var på et tidspunkt faretruende stor. Dette førte heldigvis til at klubben endret innkjøpspolitikk, og satset på unge spillere som ble kjøpt for en billlig penge. Flere av disse kunne etterhvert selges med skyhøy fortjeneste.

Forsvarsspilleren Jarle Bonsaksen ble kjøpt for 80 000 i februar 2005, og ble solgt for hele 9,18 millioner kroner 14 måneder senere.
I mai 2005 ble sveitseren Cornelis Sittner hentet inn for 20 002 kroner, og nesten 2 år senere ble han solgt for 9,3 millioner kroner.
Slike salg har etterhvert gjort det mulig for Vandelay Industries å både utvide Festivus Arena og kjøpe inn bedre spillere.

2. november 2005 brøt Vandelay Industries en liten barriere da de betalte 1,53 millioner kroner for den svenske keeperen Jon Börjesson. Det var første gang Vandelay betalte mer enn 1 million for en spiller. Börjesson er fortsatt i klubben, men opptrår nå mest på B-laget.

10. februar 2006 brøt man neste grense da den portugisiske midtbanespilleren Rodrigo Eiras signerte kontrakt med klubben i en overgang som var verdt hele 2,73 millioner kroner. Også Eiras er i klubben fortsatt, og i likhet med Börjesson spiller han for det meste B-kamper.

Vandelays store problemer foran mål førte til at klubben kjøpte to svenske angripere i slutten av april og begynnelsen av mai 2006. Andreas Gottby og Hampus Gustavsson ble da Industriesspillere for henholdsvis 6,28 millioner kroner og 6,12 millioner kroner. Begge spiller fortsatt i klubben, men det er vel Gustavsson som har vært den største suksessen.

Vandelay Industries' suksess med salg av spillere man har kjøpt for en billig penge, for deretter å trene dem opp til meget gode spillere, har ført til at stadig bedre spillere har kommet inn dørene på Festivus Arena. 7,65 millioner kroner punget man ut med for å lokke den sveitsiske keeperen Hannes Valente til Stavanger sommeren 2006, men den rekorden ble slått ned i støvlene i april 2007 da den svenske storscoreren Thomas Carlsson ble hentet for svimlende 9,5 millioner kroner.

I alt så har Vandelay Industries handlet spillere for ca 67, 3 millioner kroner i løpet av de 9 sesongene laget har eksistert. I samme periode har man solgt spillere for 68 millioner kroner. Å gå med overskudd i transferbudsjettet er ikke mange klubber forunt, men det spørs vel om det overskuddet varer særlig lenge hvis klubben skal bli i stand til å rykke opp til div.V.

Klubbrekorden for høyeste salg tilhører Jørgen Alexandersson. Han ble kjøpt allerede 15.oktober 2004, og spilte for Industries i 7 sesonger før han ble solgt for 11 170 000 kroner 21.sepember 2006.

Foruten salgene av Alexandersson, Sittner og Bonsaksen, har Vandelay også tjent gode penger på spillere som  Sebastien Schobe (300 000 kr -> 7 millioner kr), Enrique Moreno (30 005 kr -> 8,17 millioner kr) og Reigo Veltmann (260 000 kr -> 7,14 millioner kr).

Dette var en litt lang gjennomgang av Vandelay Industries foreløpige historie. I framtiden håper jeg å få presentert dagens spillertropp litt nærmere.

You'll never walk alone,
bsd121