Jürgen straffet Worriers

Møtene med Worriers har alltid vært tøffe for Vandelay Industries, og ingen i klubben har glemt de to skjebnesvangre 0-0-kampene fra forrige sesong. Derfor var det en revansjesugen gjeng som stilte opp på Worrier Womb lørdag ettermiddag.

Bare fire av spillerne som spilte mot Team Cocozza forrige helg var funnet verdige en plass i startoppstillingen denne gangen, nemlig keeperen Hannes Valente, forsvarspilleren Sofus Loebekke, midtbanespilleren Lukás Hejl og den svenske angriperen Hampus Gustavsson. Det betydde at det ikke var noen plass for forrige helgs tomålsscorer Ole Naustdal. Han var ikke engang å finne på benken.

Første omgang var ikke særlig velspilt, og lagene hadde ikke mer enn en stor sjanse hver. Hampus Gustavssons gode skuddforsøk ble slått til corner av en opplagt Worrierkeeper.

Heller ikke i andre omgang ble det produsert mange sjansene, men Industries fikk det målet de ville ha da en Worrierspiller så seg nødt til å handse inne i egen 16-meter. Straffen satte Jürgen Hand sikkert i mål, og det skulle vise seg å være nok til å vinne kampen.

Vandelay befinner seg dermed fortsatt på andreplass på tabellen, usle 3 poeng bak Liman's FK, som fortsetter å vinne sine kamper med stor margin, men hele 8 poeng foran neste ukes motstander Goofy Team, som bare klarte uavgjort hjemme mot makolla.

Vandelays lag: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Kuess - Hand, Dyrstål, Hejl - Gustavsson, Portes-Gil.

Mål: Jürgen Hand (str.52)

Gule kort: Hampus Gustavsson.

Vandelays beste: Rune Nilsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Vandelay markerer seg i DT-cupen

Onsdag var det klart for storkamp på Festivus Arena. Det er ikke ofte Vandelay Industries kan skryte av å nå langt i mesterskap, men i denne sesongens Defense Trainers Cup, har de faktisk klart å spille seg fram til A-sluttspillet.

På onsdag var det f.c. skater fra USA som sto på den andre banehalvdelen, og selv om det bare var møtt fram 3702 tilskuere, så bar stemningen preg av at dette var en spesiell kamp. Vandelay brukte faktisk mange av sine beste spillere i denne kampen, men gav også en debut til Rune Mo. 19 år gamle Mo ble hentet opp fra ungdomsavdelingen i forrige uke, og har vist seg å være et stort talent.

Det må innrømmes at det var ikke særlig mye god offensiv fotball som ble vist ut på banen, men det var vel heller ikke å forvente av to lag som deltar i DT-cupen.
Første omgangen var jevnspilt, men med et lite overtak til Industries, som også hadde den største sjansen i omgangen, da Rune Nilsen kom igjennom på høyresiden. Dessverre var avslutningen hans altfor dårlig.

Andre omgang ble ganske lik den første, med unntak av at Jürgen Hand scoret på  Industries første og eneste klare sjanse i omgangen. Etter målet var Industries mest opptatt av å holde ballen i laget, og amerikanerne måtte slukøret reise hjem til USA igjen, vel vitende om at de ikke kan bli bedre enn nr.17 i årets DT-cup.

Vandelay Industries på sin side kan juble over avansement og er garantert minst en 16.plass i årets cup, noe som er en soleklar forbedring i forhold til fjorårets litt skuffende 89.plass.

Vandelays lag: Valente - Aleks, Michelsen, Sandberg, Kuess, Nilsen - Lintunen, Hand, Dyrstål - Martinache, Mo.

Mål: Jürgen Hand (54)

Gule kort: Rodolphe Kuess.

Vandelays beste: Ola Michelsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Ole Naustdal markerer seg

Ole Naustdal har ikke fått mange sjansene på A-laget etter at han ble kjøpt inn til klubben før årets sesong, og det er vel heller tvilsomt om han vil få så mange sjanser fremover heller, men i gårsdagens kamp mot Team Cocozza benyttet han iallefall en sjelden sjanse til å vise at han kan spille fotball.

33-åringen scoret ikke mindre enn 2 mål i sin ligadebut, og var ikke så veldig langt unna et hattrick. I andre omgang hadde han to farlige skuddforsøk, der det ene havnet i nettveggen, mens det andre føk like over tverrliggeren.

Grunnen til at Naustdal fikk spille fra start i denne kampen, var at Industries møtte seriens dårligste lag, og siden Industries skal ut i en veldig spennende sluttspillskamp i DT-cupen i midtuken, valgte manageren å stille med et veldig reservepreget mannskap denne helgen.

Bare keeperen Hannes Valente, midtbanespilleren Lukás Hejl og spissen Hampus Gustavsson fikk beholde plassen fra forrige ukes kamp.

Industries var allikevel flere hakk bedre enn Team Cocozza, og det tok bare 8 minutter for Ole Naustdal å markere sin første seriekamp med scoring. 11 minutter senere gjorde Arne Dagsland 2-0, og Team Cocozza rakk knapt å ta avspark før Ole Naustdal ordnet 3 målsledelse for Industries, da han enkelt dro seg fri fra bortelagets forsvarere.

3-0-ledelsen holdt seg til pause, men ble raskt til 4-0 etter omstarten. Den portugisiske vindunderspissen Gregorio Portes-Gil scoret da sitt første A-lagsmål for klubben, og viste at klubben skal få god nytte av ham framover.

At Team Cocozza klarte å redusere til 4-1 etter en corner, var en strek i regningen, men seieren var aldri truet, og Industries ser nå ut til å ha stø kurs mot nok en sølvplass. Skal det bli bedre må de slå Liman's FK i siste seriekamp, men det er det ingen i Industriesleiren som har for store forhåpninger om å klare.

Vandelays lag: Valente - M. Dagsland, Nagelreiter, Loebbeke, Storebø, A. Dagsland - Lintunen, Hejl, Naustdal - Gustavsson, Portes-Gil.

Mål: Ole Naustdal (8, 19), Arne Dagsland (19), Gregorio Portes-Gil (56).

Vandelays beste: Sofus Loebekke.

You'll never walk alone,
bsd121

Meget sterk seier i Nederland

Etter to meget dårlige kamper og tap i DT-cupen, ble Vandelay Industries tildelt en høyst uventet plass i cupens A-sluttspill da de vant 5-0 på walk over i sin siste gruppekamp.

Første kamp i A-sluttspillet så Industries reise til Nederland for å møte de Akkertjes, et lag som gjør det meget godt i nederlandsk femte divisjon. Sjansene for at man skulle gå seirende ut av denne kampen ble ansett som svært marginale, men man håpet at de Akkertjes ikke ville spille med sitt beste mannskap.

Det gjorde de ikke, og siden Industries spilte en meget god kamp, ble det jevnere enn man skulle tro. Faktisk var det Industries som dominerte banespillet i begge omgangene, og det førte da også til at veteranen Rune Ericsson kunne score ett mål i hver omgang.
Det var også nok til å vinne kampen for Industries, som kunne juble fritt da dommeren endelig blåste av kampen.

Dermed går det mot Vandelays beste plassering i DT-cupen noensinne. Laget er med onsdagens seier sikret en plass blant de 32 beste.

Vandelays lag: Börjesson - Dagsland, Aleks, Loebbeke, Storebø, Dagsland - Lintunen, Dagsland, Naustdal - Ericsson, Portes-Gil.

Mål: Rune Ericsson (16, 74).

Vandelays beste: Stanislaw Aleks.

You'll never walk alone,
bsd121

Ny storseier borte

Lukás Hejl ble den store helten da Vandelay Industries tok sin åttende strake seier i serien. Den tsjekkiske midtbanespilleren har slitt med formen etter at han kom til Industries like før seriestart, og ikke helt fått det til å klaffe i Industriesdrakta. Men idag stemte det meste, og Lukás scoret to flotte mål.

Industries hadde gjort et par bytter på laget siden de slo Tasmanian Dev!ls forrige uke. Rodolphe Kuess, Andreas Nagelreiter og Jürgen Hand var alle tilbake på laget igjen, og de gjorde alle jobben sin til stående karakter.

Peter Dyrstål sørget for 1-0 etter en halvtimes spill, og Lukás Hejl fulgte snart opp med Vandelays andre bare få minutter senere. 2-0 sto seg til pause, og i andre omgang var det bare ett lag på banen.

Vandelay skapte den ene sjansen etter den andre, men måtte nøye seg med scoringene til Hejl og Jürgen Hand. Dermed ble sluttresultatet 4-0, noe som var meget viktig ettersom både Goofy Team og Liman's FK også vant stort.

Vandelays lagoppstilling: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Kuess, Nagelreiter - Hand, Dyrstål, Hejl - Gustavsson, Martinache.

Mål : Peter Dyrstål (28), Lukás Hejl (30,54), Jürgen Hand (70).

Gule kort: Ole Sandberg, Andreas Nagelreiter.

Vandelays beste: Rune Nilsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Walkover i DT-cupen

Ettersom det britiske laget FC Gamemasters aldri møtte til kamp denne uken fikk Vandelay Industries walkover til A-sluttspillet. I mangel på motstander ble det hastig arrangert en vennskampskamp mot nederlanske FC Lordtopper istedet.

Vandelay stilte for første gang med den mexicanske unggutten Gregorio Portes-Gil i lagoppstillingen, og det nye vidunderbarnet brukte bare 10 minutter på å finne nettmaskene. Industries var det klart beste laget i første omgang, og burde nok ha scoret i allefall to mål til mot et svakt nederlandsk lag.

I andre omgang gikk man på banen i håp om å sikre seieren, men istedet var det lordtopper som snudde kampen i løpet av 3 minutter i starten av ongangen. To kjappe mål før de første fem minuttene var spilt sørget for at Vandelay ble nødt til å jage kampen. Heldigvis tok det bare 5 minutter før Jürgen Hand satte inn et fantastisk frispark, og med det brakte balanse i resultatet.

Etter det ble det ikke flere mål i Nederland, og med 30 minutters målløse ekstraomganger, måtte kampen avgjøres på straffespark.

Den vant Vandelay Industries forholdsvis greit 2-1, etter at Lordtoppers bommet på sine 4 første straffespark. Jürgen Hand og Rune Ericsson scoret for Vandelay Industries, mens keeper Børjesson, forsvarsspiller Nagelreiter og midtbanespiller Reitan bommet.

Ole Naustdal har hatt en tung uke, men spilte allikevel til 2,5 stjerner også denne gangen.

Vandelays lag: Börjesson - M. Dagsland, Nagelreiter, A. Dagsland, Storebø, B. Dagsland - Reitan, Hand, Naustdal - Ericsson, Portes-Gil.

Mål: Gregorio Portes-Gil (10), Jürgen Hand (55).

Gule kort: Arne Dagsland.

Vandelays beste: Andreas Nagelreiter.

You'll never walk alone,
bsd121

Et halvt dusin for Vandelay

Det ble ingen spennende kamp for de 27 357 fremmøtte tilskuerne på Festivus Arena lørdag ettermiddag. Til det var Vandelay Industries alt for overlegne. Motstanderlaget, Tasmanian Dev!ls, hadde tapt 6 av 7 kamper før de kom til Stavanger, og med forrige helgs 0-4-tap mot Vandelay friskt i minne, så var det vel få som trodde på noe annet enn hjemmeseier i ettermiddag.

Vandelay hadde gjort et par nødvendige endringer på laget fra forrige helg. Rodolphe Kuess, Jürgen Hand og Thomas Carlsson var alle uaktuelle for spill, grunnet henholdsvis skade, karantene og salg. Inn kom Rune Nilsen, Lukás Hejl og Pierre Martinache.

Til tross for at Vandelay var overlegne i banespill i den første omgangen, måtte publikum vente helt til det 40. minutt på den første scoringen. Men da kom da også målene kjapt.
Ola Michelsen scoret to mål på omgangens fem siste minutter, og innimellom Michelsens to mål var også Sofus Loebekke frampå med en flott scoring.

3-0 til pause var en fortjent ledelse, og i andre omgang fortsatte Vandelay i samme spor. Stanislaw Aleks scoret et sjeldent mål, før Joel Lintunen og Pierre Martinache scoret to kjappe mål midtveis i omgangen.
Etter det virket det som om Vandelay var fornøyde med dagens innsats, mens Dev!ls var gått totalt i oppløsning. Bare et par gode redninger av bortelagets keeper hindret tapet fra å bli enda større.

Vandelays lag: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Aleks, Loebbeke - Lintunen, Dyrstål, Hejl - Gustavsson, Martinache.

Mål: Ola Michelsen, (40, 43), Sofus Loebekke (41), Stanislaw Aleks (64), Joel Lintunen (72), Pierre Martinache (77).

Gule kort: Rune Nilsen.

Vandelays beste: Rune Nilsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Nytt frustrerende tap i DT-cupen

Midt i alt overgangshysteriet den siste uken forsvant Vandelay Industries kamp i DT-cupen mot engelske The Panthers FC rett i glemmeboka. Noe som sikkert var like greit ettersom Vandelay ble sendt tilbake til Norge med 1-3 i bagasjen.

The Panthers FC startet som en virvelvind og ledet 3-0 allerede etter 18 minutters spill, og det førte nok til at Industries spillere mistet litt av gnisten. Resten av kampen var forholdsvis jevn, og ingen kunne si noe på at Industries fikk sitt trøstemål tidlig i andre omgang.
Rune Ericsson har vært i Vandelay i en årrekke, men fortsatt bor det mye fotball i den svenske veteranen. I det 54. minutt driblet han seg forbi hele Panthers-forsvaret og satte ballen sikkert i mål, men dessverre var det ikke nok til å få Industries inn i kampen igjen.

Dermed gikk Vandelay Industries på sitt andre strake tap i DT-cupen, og blir nok derfor nødt til å spille i B-sluttspillet også i år.

Vandelays lag: Börjesson - Dagsland, Nilsen, Nagelreiter, Storebø, Dagsland - Reitan, Hejl, Naustdal - Ericsson, Martinache.

Mål: Rune Ericsson (54).

Gule kort : Rune Nilsen.

Vandelays beste : Rune Nilsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Thomas Carlsson solgt

Thomas Carlsson fikk kun 20 kamper (17 A) i Vandelay Industries. Den 30 år gamle svensken fikk innvilget transfer etter flere lite hyggelige episoder på treningsfeltet. Treneren Quincy Kruiswijk fikk visstnok det glatte lag etter at han påpekte at Carlssons evner som avslutter ikke lenger var som før.

Svensken som kom til Vandelay i en handel verdt 9,5 millioner kroner i sesong 9 fra israelske Red Heshes. Når han nå forlater Vandelay Industries er det til fordel for den tyske klubben FC Pilsbieruwe 0,5. Tyskerne måtte ut med 5 540 000 kroner for Thomas Carlsson, noe som må sies å være en god handel for alle parter.

Thomas Carlsson var i ferd med å bli en populær spiller blant Industriesfansen etter at scoringene etterhvert var begynt å komme. Første sesong ble det 4 mål på 11 kamper, mens det til nå i år har blitt 3 mål på 9 kamper. Ikke akkurat en storscorer kanskje, men i Industries sammenheng er dette meget gode tall.

Vandelay var raskt ute og erstattet Carlsson, og hentet inn den 19 år gamle mexicaneren Gregorio Portes-Gil fra den spanske klubben Real Aguete. Overgangssummen er 8 160 000 kroner, og det er ingen hemmelighet at klubbstyret i Industries har store forventninger til den unge mexicaneren.

Han er et rimelig ubeskrevet blad, men det er liten tvil om at gutten kan spille fotball. Foreløpig er han ikke i særlig god form, men trener Kruiswijk håper å få Gregorio i bedre form i løpet av kort tid.

Det betyr at det mest sannsynlig vil være Hampus Gustavsson og Pierre Martinache som vil danne spissparet mot Tasmanian Dev!ls på lørdag.

You'll never walk alone,
bsd121

Storseier borte mot Dev!ls

Vandelay Industries har som mål å kjempe om førsteplassen i avdeling 346, og da er det essensielt å vinne kamper mot lag på nedre halvdel av tabellen.
Tasmanian Dev!ls ligger nest sist på tabellen, og er derfor et lag Industries måtte slå for å holde følge med Liman's FK.

Det var aldri noen tvil om at Vandelay kom til å vinne denne kampen, de dominerte fra start til mål, og viste seg som et mye bedre lag enn Dev!ls. Rapportene fra Worriers fortalte også om at hjemmelaget lenge holdt nullen mot Liman's FK, og det må jo ha vært ekstra inspirerende for Industries spillere.

Industries hadde gjort noen små justeringer på laget fra forrige kamp. Sofus Loebekke og Stanislaw Aleks hadde overtatt backplassene, mens Rodolphe Kuess hadde tatt en av de tre sentrale midtstopperplassene.

Etter et snaut kvarter tok Industries ledelsen etter at et lynhurtig Industriesangrep førte til at Ola Michelsen løp igjennom alene med keeper. Michelsen var iskald, og satte ballen sikkert i nota. Bare 6 minutter senere ble Vandelay Industries tildelt straffespark, og Jürgen Hand scoret sikkert fra ellevemeteren.

Vandelay kunne derfor gå til pause med en klar 2-0-ledelse.

I andre omgang tok det litt tid før de store sjansene ble skapt, men det var Industries som kontrollerte det meste ute på banen. Industries venstreback for anledningen, Sofus Loebekke puttet to mål helt mot slutten av kampen, og gjorde dermed dagen totalt miserabel for flesteparten av de 12 000 tilskuerne på Tvågorna Estadio.

Dessverre for Industries måtte sveitseren Rodolphe Kuess bæres av banen bare fire minutter før slutt med en alvorlig skade. Det sies at Kuess tidligst kan være tilbake i trening om 3 uker.
I tillegg kom også meldingen om at Liman's FK nok en gang hadde klart å avgjøre en kamp til sin fordel de siste minuttene, og vunnet 1-0 borte mot Worriers.

Det betyr at Vandelay fortsatt ligger på andreplass på tabellen, tre poeng bak Liman's FK og 3 poeng foran Goofy Team på tredjeplass.

Vandelays lag: Valente - Loebbeke, Michelsen, Sandberg, Kuess (A. Dagsland 86), Aleks - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Mål: Ola Michelsen (15), Jürgen Hand (str. 21), Sofus Loebekke (74, 80).

Gule kort: Jürgen Hand.

Vandelays beste: Ole Sandberg.

You'll never walk alone,
bsd121

Sjokktap i DT-cupen

For tredje året på rad deltar Vandelay Industries i Defense Trainers cup. Denne sesongen havnet laget i en gruppe med 2 engelske lag og et dansk lag. Ingen av lagene er noe særlig bedre enn Industries, og klubbledelsen hadde nok håpet å lett avansere til A-sluttspillet.

Dessverre kan det vise seg å bli vanskeligere enn først antatt ettersom Industries onsdag ettermiddag gikk på en smell i Danmark. Det danske laget Magpies Magic ligger i dansk sjette divisjon, og burde være grei skuring for et Vandelay lag som har vært i god form den siste tida. Reservelaget har vunnet begge sine kamper til nå i år og hatt til gode å slippe inn mål.

Mot et ultradefensivt dansk lag som satset på kontringer, var det dessverre ikke nok. Industries kom knapt til sjanser i hele kampen, mens danskene var farlig frampå ved et par anledninger. To minutter før pause kontret de inn 1-0, noe som sto seg kampen ut.

I andre omgang prøvde Industries å bryte ned den danske forsvarsmuren, men det skulle vise seg å være umulig. Ved en anledning klarte de å spille seg igjennom det danske forsvaret, men alene med keeper var Ole Naustdal litt for het i toppetasjen, og skuddet hans ble enkelt reddet.

Dermed ble det den verst tenkelige starten på årets DT-cup for Vandelay Industries. Laget hadde ballen mest, og var et bedre fotballag enn Magpies Magic, men det hjelper svært lite når man ikke produserer målsjanser.
Ole Naustdal hadde ingen spesielt god dag. Det var han som misset på Vandelays eneste skikkelige målsjanse, og han ble dermed belønnet med svake 2,5 stjerner i en lokal avis.

Vandelays lagoppstilling: Börjesson - M. Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, A. Dagsland - Reitan, B. Dagsland, Naustdal - Ericsson, Martinache.

Gule kort: Arne Dagsland

Vandelays beste: Arne Dagsland.

You'll never walk alone,
bsd121

Ola Michelsen jubilerte med seier

Vandelay Industries vant lett 3-1 over Liverpool Fotballklub i den 6. serierunden lørdag ettermiddag, og beholdt med det andre plassen på tabellen bak Limans FK.

48944 tilskuere fylte Festivus Arena, og fikk se Ola Michelsen spille sin A-kamp nummer 100 i Vandelaydrakta. Ola Michelsen spilte kanskje sin beste kamp noen sinne for Industries, men tegnet seg ikke på scoringslista denne gangen.

Det gjorde derimot forsvarskollegaen Andreas Nagelreiter allerede etter 11 minutter, som skar igjennom bortelagets forsvar og enkelt og greit puttet ballen i mål alene med keeper. 
Den svenske spissen Thomas Carlsson har virkelig begynt å finne scoringsformen i Vandelay Industries og etter 22 minutter doblet han ledelsen da han kom seg fri fra sin oppasser og utagbart satte ballen i mål.

Det var derimot ingen hyggelig første omgang for backen Rune Nilsen, som fikk et tidlig gult kort, og bare minutter senere så ut til å bli stygt skadet etter en voldsom tackling. Det meldes nå fra sykehuset at det står bra til med Nilsen og at han etter all sannsynlighet kan spille kamp igjen allerede til helgen.

I andre omgang fortsatte Industries å kontrollere kampen, og både Arne Dagsland, Joel Lintunen og Hampus Gustavsson burde ha pyntet på resultatet før Ole Sandberg dukket opp foran mål og kranglet inn Vandelays tredje scoring.

Mot slutten av kampen slakket Industries av litt på tempoet og det resulterte i en litt unødvendig redusering. Patrik Robinson scoret for Liverpool.

Etter kampen var det derimot Ola Michelsen som ble feiret. Han er den første Vandelayspilleren noensinne til å nå 100 A-kamper, og det visste klubben og dens tilhengere å sette pris på. Michelsen vil etter all sannsynlighet også bli den første Vandelayspilleren til å nå 100 ligakamper for klubben om ikke så lenge, så den store midtstoppereleganten bør vel ikke feire for hardt.

Vandelays lagoppstilling: Valente - Nilsen (A. Dagsland 25), Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Nagelreiter - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Mål : Andreas Nagelreiter (11), Thomas Carlsson (22), Ole Sandberg (64)

Gule kort: Rune Nilsen.

Vandelays beste: Ola Michelsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Seier i Hong Kong

Vandelays nestbeste menn var onsdag ute på langtur, da de spilte vennskapskamp bort mot The Lone Cowboys fra Hong Kong.

Cowboys er ikke blant de beste lagene Industries har møtt, og de 926 tilskuerne som møtte opp fikk se en kamp som ble dominert stort av de norske gjestene.

Vandelay stilte sitt sedvanlige reservelag i en 5 - 3 - 2 oppstilling, og det eneste som vakte en viss oppsikt var at tsjekkiske Lukás Hejl var satt opp som spiss sammen med Hampus Gustavsson. Tsjekkeren liker seg vanlig best på midtbanen, og kampen i formiddag viste at han ikke fant seg noe særlig til rette så langt framme i banen.

Stian Storebø har vist seg å være en målfarlig herremann denne sesongen, og i formiddag scoret han to nye fine mål. Det første målet kom i første omgang, og var det som skilte lagene ved pause.
I andre omgang nettet Hampus Gustavsson først, før Storebø scoret sitt andre for dagen et kvarter før slutt. Fem minutter før full tid rundet Morten Dagsland det hele av med et flott mål etter glimrende kombinasjonsspill gjennom midten.

Ole Naustdal spilte nok en gang på midtbanen, og det kan muligens være at den lange flyturen preget spillet hans en ørliten smule. Han virket nemlig litt sløvere enn vanlig, og spilte bare til 2,5 stjerner i denne kampen.

Vandelays lagoppstilling: Börjesson - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Reitan, Dagsland, Naustdal - Gustavsson, Hejl.

Mål: Stian Storebø (13, 76), Hampus Gustavsson (56), Morten Dagsland (85).

Vandelays beste: Arne Dagsland.

You'll never walk alone,
bsd121

Jürgen tok Hand om kampen

Å vinne 4-0 borte mot Team Cocozza  er kanskje ikke så imponerende, men i Vandelay Industries er firemålsseiere ikke akkurat hverdagskost. Derfor ble seieren feiret stort etter dommerens sluttsignal.

Vandelay hadde gjort to endringer fra forrige serierunde. Andreas Nagelreiter tok tilbake backplassen fra Rodolphe Kuess, og på midtbanen kom den finske veteranen Joel Lintunen inn for en litt formsvak Lukãs Hejl.

Kampen mot bunnlaget ble akkurat like ujevn som forventet, og Vandelay kjørte over hjemmelaget gjennom hele kampen. Ola Michelsen scoret første omgangs eneste mål etter 26 minutter, og Thomas Carlsson burde ha økt ledelsen litt senere.

I andre omgang kontrollerte Industries kampen fullstendig, og to mål av Jürgen Hand gjorde slutt på hjemmelagets håp om poeng.
Det første målet var et lurt frispark som tok hjemmelagets keeper fullstendig på senga. Det andre målet kom et kvarter før slutt, da Industries ble tildelt et straffespark av kampens gode dommer. Hand satte ballen iskaldt i mål, og er med sine to mål idag Industries toppscorer i ligaen sammen med Thomas Carlsson.

Andreas Nagelreiter var tilbake i startoppstillingen etter to uker på skadelista, og avsluttet scoringene med et flott mål 10 minutter før slutt.

Ellers var det kampen på Goofy Arena alle var opptatt av i ettermiddag. Goofy Team ledet lenge 2-1 over Liman's FK, men Liman's klarte å snu kampen helt mot slutten, og scoret vinnermålet i siste spilleminutt.
Det resultatet førte Vandelay opp på andreplass på tabellen, men det er vel liten tvil om at Industries ville ha foretrukket en seier til Goofy i den kampen.

Vandelays lagoppstilling: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Nagelreiter - Lintunen, Hand, Dyrstål - Carlsson, Martinache.

Mål : Ola Michelsen (26), Jürgen Hand (55, str.77) og Andreas Nagelreiter (80).

Gule kort : Jürgen Hand.

Vandelays beste : Ola Michelsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Reservelaget vant i Egypt

Vandelay Industries var tirsdag i Egypt og spilte treningskamp mot det egyptiske laget Sabbahy FC, og selv om reisen var lang og utmattende, så endte det med en ny knepen 1-0-seier.

Vinnermålet ble scoret av den nye franske spissen, Pierre Martinache, etter et flott innlegg fra Bjarne Dagsland.

Martinache og Kuess var de eneste som også spilte kamp for A-laget i helgen.

Ole Naustdal fikk sin andre kamp for Industries, og gjorde seg ikke bort denne gangen heller, men utmerket seg heller ikke noe spesielt.

Vandelay spilte denne gangen i en noe defensiv 5 - 4 - 1-formasjon. Dette på grunn av at man ikke var villige til å risikere å spille med to spisser. Man kunne alltids ha brukt Rune Ericsson som spiss, men han er ikke i form for tiden, og da valgte man heller å satse på 4 mann på midtbanen.

Vandelays lag: Börjesson - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Lintunen, Reitan, Naustdal, Dagsland - Martinache.

Mål: Pierre Martinache (32).

Vandelays beste: Rodolphe Kuess.

You'll never walk alone,
bsd121

Carlsson matchvinner igjen

Vandelay Industries tok sin tredje strake 1-0-seier i ligaen lørdag ettermiddag, da Worriers ble slått på Festivus Arena foran 31 552 tilskuere.

I fjor var det Vandelays manglende evne til å slå nettopp Worriers som mest sannsynlig var hovedårsaken til at man ikke klarte å vinne ligagullet. Derfor var det meget viktig å slå Worriers idag, og selv om det var med knappest mulig margin, var de mange hakk bedre enn motstanderen i denne kampen.

Vandelay stilte med et nesten uforandret lag fra forrige kamp, men sveitseren Rodolphe Kuess erstattet tyske Andreas Nagelreiter i forsvaret, og den nye franske angriperen Pierre Martinache kom inn for Hampus Gustavsson på topp.

Worriers kom til Festivus Arena med klare intensjoner om å kjempe seg til en ny 0-0-kamp, men allerede etter 6 minutter ble det klart at de ikke ville klare det denne gangen. Jürgen Hands corner ble kontant headet i nettet av Thomas Carlsson, og det var omtrent det eneste av interesse som skjedde i den første omgangen.

I andre omgang var Worriers tidlig frampå med en kontring, men skuddet gikk langt utenfor. Deretter hadde både Lukás Hejl og Jürgen Hand store muligheter til å øke Industries ledelse, men ingen av dem lykkes.
Industriesfansen satte nesten jubelen i halsen et kvarter før slutt, da nok en Worrierskontring endte med et farlig skudd i tverrliggeren.

Det var nok derfor ikke uten lettelse at Vandelay Industries gikk av banen etter at dommeren hadde blåst av kampen.

Vandelays lag: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Kuess, Loebbeke - Hand, Dyrstål, Hejl - Carlsson, Martinache.

Mål: Thomas Carlsson (6).

Gule kort: Peter Dyrstål, Rodolphe Kuess, Jürgen Hand.

Vandelays beste : Rune Nilsen.

You'll never walk alone,
bsd121

En legende tok farvel

Vandelay Industries sa i går ettermiddag farvel med den belgiske midtbanespilleren Gerd Grillen. Kampen mot Shamghai Trumpets i Norgescupens 4.runde ble hans siste kamp for laget han har spilt for i akkurat 1000 dager. Nå er han det andre medlemmet av Vandelay Industries' Hall of Fame.

Det var aldri noen tvil om hvem som var det beste laget i Grillens avskjedskamp, til det er nok divisjonsforskjellene i Hattrick litt for store. Samtidig stilte Industries uten sine beste spillere, og gjorde det derfor også en smule enklere for fjerdedivisjonslaget Shanghai Trumpet som til slutt enkelt vant 4-0. 
Shanghai ledet 3-0 til pause, og gikk raskt opp til 4-0 like etter at andre omgang ble sparket i gang igjen, men resten av omgangen forble målløs. At Shanghai fikk sin midtbanespiller Dominique Ballester utvist etter 65 minutter kan muligens være en forklaring på det.

I tillegg til Grillen som spilte sin siste kamp for Industries, var det også to debutanter på laget i går. Ole Naustdal fikk sin første kamp som offensiv midtbanespiller, mens franske Pierre Martinache spilte spiss bare 3 dager etter at han kom til klubben.
Begge to gjorde sine ting bra, men ingen av dem var i nærheten av å tegne seg på scoringslisten. I en lokalavis fikk Naustdal 3 stjerner for innsatsen, mens Martinache fikk 4 stjerner.

Vandelays beste spiller var forsvarskjempen Rodolphe Kuess som fikk 5 stjerner.

Men i går dreide det meste seg om Gerd Grillen, og de 49 000 tilskuerne på Festivus Arena ga belgieren et verdig farvel, selv om Gerd av åpenbare grunner ikke spilte en særlig god kamp. Det var trossalt hans første kamp på 2 sesonger.

Gerd Grillen kom til Industries allerede 11.november 2004, bare en snau måned etter at klubben ble startet. Han dannet sammen med italienske Massimo Caluri den sentrale midtbanen på Vandelays lag de første sesongene. Han fikk i alt 91 kamper (54 A-kamper) og scoret 13 mål (8 A) i sin Vandelaykarriere.

Hans beste kamp for klubben var nok hjemmekampen mot Dælenenga FC i sesong 5. Da scoret han 1-0-målet allerede etter 5 minutter, og spilte en meget god kamp på midtbanen. Dessverre slo Dælenenga raskt tilbake og vant kampen 31 til slutt.

Gerd startet karrieren sin i den belgiske klubben aze123, og gikk derfra videre til Boca Sr. for 120 000 kr i november 2003. Nesten nøyaktig et år senere kom han så til Stavanger og Vandelay Industries i en overgang verdt 230 000 kroner.

Han er fortsatt en av dem som har mest kamper for Industries, men det er ikke til å komme bort fra at det har blitt færre og færre kamper på den 34 årige midtbanekjemperen de siste sesongene. Han spilte sin siste seriekamp i sesong 7, og man må helt tilbake til sesong 5 for å finne sist han figurerte jevnlig i A-lagstroppen.

Nå ønsker vi Gerd lykke til framover, og håper at han vil se tilbake på sin tid i Vandelay Industries med glede. Han er i allefall for alltid blitt en del av Vandelays historie som den andre spilleren som er blitt opptatt i klubbens Hall of Fame.

Vandelays lag: Börjesson - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Lintunen, Grillen, Naustdal - Ericsson, Martinache.

Gule kort: Arne Dagsland.

Vandelays beste: Rodolphe Kuess.

You'll never walk alone,
bsd121

Ny franskmann skrev under

Bare timer etter at det ble klart at Andreas Gottby måtte forlate Vandelay Industries, ble den franske spissen Pierre Martinache klar for klubben. Martinache er 24 år gammel og kommer fra den italienske klubben Real CCCP. Overgangssummen ligger på 5,98 millioner kroner, og Industries sier i en kort uttalse at man er godt fornøyd med handelen.

Man regner med at Pierre går rett inn på det laget som skal møte Shanghai Trumpets i 4.runde av Norgescupen på onsdag, men at han sannsynligvis vil stille bak både Thomas Carlsson og Hampus Gustavsson i køen for en plass på førstelaget.

Onsdagens cupkamp blir mest sannsynlig den siste for Vandelay denne sesongen, og det ryktes at laget som vil bli sendt på banen ikke vil inneholde noen av de spillerne som spilte lørdagens seriekamp mot Goofy Team.

Ole Naustdal og Pierre Martinache vil få sine debuter, og det vil også bli en sjanse for Joel Lintunen og Stanislaw Aleks til å vise at de er gode nok for førstelaget. Det er ventet mye folk på kampen, ettersom det er sjelden Vandelays fans får muligheten til å se så gode spillere i aksjon som de som spiller på Shanghai Trumpets.

You'll never walk alone,
bsd121

Svensk angriper solgt

Den svenske angriperen Andreas Gottby ble søndag ettermiddag noe overraskende solgt til den spanske klubben Magic Orellut for 2,36 millioner kroner.

Den populære svensken kostet mye mer da han kom til Industries i april 2006 fra bulgarske Oliuv Pancharev, men til tross for dette så er man i Vandelay godt fornøyd med salget. Det var uansett aldri særlig realistisk å tro at Gottby ville innbringe de 6,28 millionene som Industries måtte ut med for hans tjenester.

Gottby slo nok aldri helt til i klubben, til tross for at han fikk spille en hel del kamper i  de 4 sesongene han var i klubben.
Hans beste sesong var nok sesong 8, da spilte han alle seriekampene, og avsluttet sesongen som Vandelays toppscorer med 11 mål. Til sammen ble det 48 A-kamper og 21 mål på den blide svensken (i alt 67 kamper - 27 mål).

I den siste tiden har det kommet flere rapporter fra treningsfeltet om at Gottby skal ha vært både sløv og lite samarbeidsvillig, og det spekuleres derfor i at salget kom som en følge av dette.

Uansett så gjør salget av Gottby at Industries i realiteten bare har Thomas Carlsson og Hampus Gustavsson igjen av A-lagsaktuelle angripere i stallen.
Dominiks Romascenko ble som kjent solgt like før seriestart, og det spørs om ikke Industries nå er nødt til å hente inn en ny spiss snarest mulig.

Fra Vandelayhold sies det at man arbeider med saken, og at en kunngjøring er nært forestående.

You'll never walk alone,
bsd121

Carlsson lurte Goofy

Thomas Carlssons knallharde heading på Jürgen Hands corner 8 minutter før slutt gjorde at Vandelay Industries kunne reise hjem til Stavanger med alle tre poengene i kofferten.

Forrige sesong endte begge møtene mellom disse klubbene 0-0, og det så lenge ut som om det skulle bli resultatet nok en gang, men så ville altså Thomas Carlsson det annerledes. Med tre poeng i dag, så har Vandelay tatt 6 poeng på de to siste kampene, og endelig kommet skikkelig i gang i serien. Fortsatt er det 3 poeng opp til Liman's FK på toppen av tabellen, men nå har man iallefall tatt igjen de andre lagene i avdelingen.

Dagens kamp ble aldri den helt store for de 12000 tilskuerne på lille Goofy Arena. Industries hadde valgt å satse på kontringer og overlate banespillet til Goofy Team, og første omgangen bar da også tydelig preg av det.
Goofy Team klarte ikke å skape noe som helst, bortsett fra et farlig frispark i starten av omgangen, til tross for alt ballinnehavet. Industries på sin side hadde tre store sjanser som det ikke ble noe av.

Andre omgang ble mer av det samme, men denne gang fikk altså Vandelay ballen i må helt på slutten av kampen. Dessverre for Industries ble Andreas Nagelreiter tacklet stygt like før full tid, og måtte bæres av banen. Det hele så meget alvorlig ut, men det rapporteres nå fra sykehuset at tyskeren sannsynligvis er klar for spill igjen om 2 uker.

På onsdag venter fjerdedivisjonslaget Shanghai Trumpets i fjerde runde i Norgescupen, og da blir det spennende å se hva slags lag Vandelay velger å stille med. Det som virker klart allerede nå er at nyinnkjøpte Ole Naustdal vil få sin etterlengtede debut for Industries.

Vandelay Industries: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Nagelreiter (Kuess 86) - Hand, Dyrstål, Hejl - Gustavsson, Carlsson.

Mål: Thomas Carlsson (82).

Gult kort: Hampus Gustavsson.

Vandelays beste: Ola Michelsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Vandelay klar for 4.runde

Vandelay Industries stilte med toppet lag i cupen onsdag ettermiddag, og det skulle vise seg å være en genistrek. Nordstjerne FK ble tatt på senga, og ble kjempet ut av stilen av et meget godt Industrieslag.

Den eneste spilleren som manglet fra Vandelays førstelag var tsjekkiske Lukás Hejl, som måtte sone en kamps karantene for det røde kortet han pådro seg i lørdagens seriekamp mot makolla.

Ola Michelsen er Vandelays store spiller, og det var ikke ufortjent da han 23 minutter ut i kampen scoret et flott mål for Industries. Bare 10 minutter senere gjentok han bedriften da han på mesterlig vis brøt gjennom motstanderens forsvar og plasserte ballen trygt i mål.

Nordstjerne FK hang overhode ikkke med i første omgang, og Hampus Gustavssons heading rett før pause kunne ha ført Industries opp i en 3 målsledelse hvis det ikke hadde vært for en mesterlig redning av bortelagets keeper.

I pausen fikk nok Nordstjerne's spillere høre det av treneren sin, for det var mer innsats i laget som kom på banen i andre omgang. Men mot Vandelay Industries solide forsvar var det ikke mange sjansene som ble skapt.
Et frispark i stolpen var det farligste før Nordstjerne faktisk fikk sin redusering 25 minutter før slutt. En perfekt corner ble headet kontant i mål av Atle Strøm, og plutselig var det kamp igjen.

Men Nordstjerne maktet ikke å komme nærmere, og det var fullt fortjent at Industries nå er klar for fjerde runde i Norgescupen for andre gang i sin historie.

Vandelay Industries: Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Nagelreiter - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Mål : Ola Michelsen (23,33)

Gult kort: Thomas Carlsson

Vandelays beste: Ola Michelsen.

You'll never walk alone,
bsd121

Ole Naustdal klar for Industries

Vandelay Industries var ute på spillermarkedet onsdag ettermiddag, og brukte 580 000 kroner på å kjøpe en aldrende, norsk midtbanespiller uten særlige sjanser for førstelagsfotball.

Ole Naustdal har passert de 30, og forventes å måtte ta til takke med å spille på Vandelays B-lag, og mange av Industries' fans vil nok sette spørsmålstegn ved dette kjøpet. Allikevel er ledelsen i klubben sikker på at Naustdal er et godt kjøp, og regner med at den gamle midtbanesliteren vil være med å heve standarden på B-laget.

Naustdal startet karrieren i Tangmoen IL, men forlot snart Nord-Trøndelag for Sverige og Milanoes FC. Den gangen var prisen hele 2,5 millioner kroner. Etter en knapp måned gikk turen videre til Nederland og De Amstels for 3 millioner kroner. En handel svenskene sikkert var godt fornøyd med.
Men heller ikke i Nederland fant Naustdal seg særlig til rette, og knappe måneden senere ble han solgt videre til AUREC TEAM i Frankrike. Denne gangen var salgssummen nesten halvvert til 1,53 millioner kroner. Naustdal fant seg derimot bedre til rette i Frankrike, og spilte flere gode sesonger i AUREC TEAM før han altså fant veien tilbake til Norge og Vandelay Industries tidligere idag.

En kilde nær klubbledelsen uttaler at bare det å se Naustdal streve med å holde følge med de yngre spillerne på trening var verdt pengene. Så får vi se om Ole Naustdal tar utfordringen på strak arm, eller om han ser på Industries som en nedtrapping av karrieren. Faren for det siste er vel meget stor.....

You'll never walk alone,
bsd121

Spillerstallen - del 3

Da er tiden kommet for å gå igjennom det som kanskje er Vandelay Industries svakeste lagdel, nemlig midtbanen. Ettersom Industries har valgt å spille 5 - 3 - 2, er det sjelden at laget vinner kampen om midtbanen, og det har ofte ført til at laget har tapt kamper de egentlig burde vunnet eller i allefall klart uavgjort i.

Midtbanen har blitt betydelig styrket de siste årene, og resultatene har da også blitt mye bedre, men fortsatt venter nok fansen på den dagen da Industries gir slipp på forsvarstreninga og 5 - 3 - 2- formasjonen, og heller satser på den mer offensive 3 - 5 -2.

På grunn av forsvarstreningen så har kanskje midtbanen vært litt mer stabil i antall spillere enn forsvaret, og flere av spillerne har vært i klubben i mange sesonger.

Sesong 1:
Laget var nytt, manageren ikke helt dreven, og spillere ble prøvd både her og der. 4 - 4 -2 var den mest brukte formasjonen, og spillerkjøpene var nok en smule dyrere enn de var smarte.
Svensken Rune Ericsson ble kjøpt inn for å styre midtbanen, og snart fulgte belgiske Gerd Grillen og italienske Massimo Caluri etter. Det gjorde at Ericsson mot slutten av sesongen kunne flyttes fram som spiss for å styrke angrepet.
Den danske vingen Lars Lindrup slo fort til, og ble en hit på den ene vingen, mens det var vanskeligere å finne ut hvem som skulle spille på den andre vingen.
De lokale spillerne Espen Hetland og Leif Myrvold ble testet ut, men til slutt var det nok Eivind Chen som fikk plassen.

Vanligste oppstilling på midtbanen denne sesongen var nok : Lindrup, Ericcson, Caluri, Chen.

Sesong 2:
Spillere kom og gikk denne sesongen, og formasjonene Industries brukte var mer varierte. Mot slutten av sesongen spilte man faktisk mest 3 - 5 - 2, og ikke 4 - 4 - 2. Det gjorde at man kunne spille med både Ericsson, Grillen og Caluri på midtbanen. På vingene var det derimot mer åpent, ettersom Lars Lindrup forlot klubben midtveis i sesongen. De to tyske nykommerne Endrich Ruder og Hans-Dieter Engelkes fikk flest kamper på hver sin ving mot slutten av sesongen, noe som førte til at Eivind Chen mistet plassen sin.
Også østerrikeren Ernst Glaser fikk en håndfull kamper som vikar for en av de tre sentrale midtbanespillerne.
De to svenskene Johan Nilsson og Peter Fredsten ble også kjøpt inn, men de tilbrakte hele sesongen på B-laget.

Sesong 3:
Formasjonsmessig vekslet Industries mellom 3 - 5 - 2 og 5 - 4 - 1 denne sesongen, noe som betyr at forsvarstreningen så smått var kommet igang. Rune Ericsson ble fortsatt brukt som spiss fra tid til annen, og det var på vingene det var størst spenning om hvem som skulle spille.
Gerd Grillen og Massimo Caluri var selvskrevne på sentral midtbane, mens Ernst Glaser tok den siste plassen de gangene Ericsson spilte spiss.
Endrich Ruder hadde et godt grep om den ene vingplassen, mens Eivind Chen etterhvert danket ut Hans-Dieter Engelkes på den andre. I tillegg ble italieneren Glauco Santilocchi kjøpt inn for nærmere 800 000 kroner (en forbaska tastefeil fra en ivrig manager), så han fikk også en god del kamper mot slutten av sesongen.
Den nederlandske vingen Berend Roland ble også handlet inn, men han klarte det kunststykket å bli langtidsskadet i sin første B-kamp for Industries, og fikk derfor ingen A-kamper denne sesongen.

Sesong 4:
Det skjer lite på den sentrale midtbanen til Industries dette året. Man begynner å spille med 5 mann i forsvar i hver kamp, og varierer mellom 4 og 3 mann på midtbanen.
Massimo Caluri og Gerd Grillen holder stand, mens Rune Ericsson spiller mest spiss denne sesongen. Det er fortsatt vingene som er problemet, og det er ingen som kan regne seg som fast på laget. Derimot får Santilocchi og Engelkes flest kamper.
Franske Germain Mancier blir den første sentrale midtbanespilleren på lang tid som faktisk klarer å kjempe seg forbi Grillen og Caluri mot slutten av sesongen. Men så kostet han da også over millionen da han ble kjøpt.
Spanjolen Fernando Labán blir også kjøpt inn, men verken han eller tyskeren Markus Kastner får mange kamper for Industries før de forsvinner ut av klubben. Den finske midtbanespilleren Joel Lintunen kommer helt på slutten av sesongen, og han skal snart vise seg å bli en viktig og god investering for Industries.

Sesong 5:
Kjøpene av Mancier og Lintunen i forrige sesong, gjør at partnerskapet Caluri/Grillen på Industries midtbane blir brudt, og Caluri får faktisk bare én enslig kamp som innbytter denne sesongen. 
Det spilles bare med 3 mann på midten, og når nordmannen Walter Reitan blir kjøpt inn midtveis i sesongen mister også Gerd Grillen plassen sin. Også Rune Ericsson får merke at klubben har hevet standarden på midtbanen, og han får heller ikke så mange kamper som tidligere.
Vingene i klubben er blitt til overs, men de får noen kamper på spissplass før de blir solgt videre til andre klubber.
Andre nye innkjøp mot slutten av sesongen er franskmannen Bruno Rinero, og portugiseren Rodrigo Eiras. To spillere som skal være med Industries i flere sesonger framover.


Sesong 6:
Kvaliteten på midtbanespillerne i klubben hjelper Industries å klatre på tabellen, og det er nå fem spillere som kjemper om 3 plasser på laget.Walter Reitan og Bruno Rinero er selvskrevne på laget, og den siste plassen gikk som regel til Joel Lintunen. Rodrigo Eiras og Germain Mancier får også et par kamper, men det er mer sjelden.
Eneste nye midtbanespiller denne sesongen er Bjarne Dagsland, som også går under kallenavnet "fatter'n", men han er langt unna førstelaget, og ble nok helst kjøpt inn på grunn av navnet.

Sesong 7:
Ingen nye innkjøp på midtbanen før mot slutten av sesongen, gjør at lagdelen er ganske stabil. Denne sesongen er det Rinero, Lintunen og Eiras som får desidert flest kamper. Walter Reitan, Germain Mancier og til og med Gerd Grillen får et lite antall kamper, og i de to siste serierundene dukker også danske Kasper Vinkler opp.

Sesong 8:
Vandelay Industries har begynt å snuse på toppen av tabellen, og kampen om plassene på midtbanen hardner til. Kasper Vinkler og Joel Lintunen har nærmest klippekort, mens den siste plassen på midtbanen står mellom Rodrigo Eiras, Bruno Rinero og Walter Reitan. Før siste serierunde mot Major Pains, går Vandelay nok en gang ut på transfermarkedet og betaler hele 5, 53 millioner kroner for tyskeren Jürgen Hand. Tyskeren gjør det godt i debuten sin, men kan ikke forhindre at Major Pains til slutt vinner 2-1 og rykker opp til femte divisjon.
Eneste andre kjøp er Massimo Caluri som kommer tilbake til klubben han forlot i sesong 5.

Sesong 9:
Vandelay går ubeseiret igjennom hele sesongen, men klarer ikke å vinne serien da de ikke makter å slå Goofy Team i siste seriekamp. Midtbanen består som vanlig av tre spillere, og der er Joel Lintunen (14 kamper), Walter Reitan (13 kamper) og Jürgen Hand (13 kamper) selvskrevne.
Av de andre midtbanespillerne er det kun Kasper Vinkler (2 kamper) som slipper til.
Ingen nye spillere blir kjøpt, men både Bruno Rinero, Germain Mancier og nevnte Vinkler forsvinner fra klubben før sesongslutt.

Sesong 10:
Dagens Industrieslag består av 10 spillere, der det nok bare er 5 eller 6 som er gode nok til å få kamper for A-laget.

Joel Lintunen har vært i Industries siden han kom fra belgiske fc wijnveld i november 2005 for 2 millioner kroner. Lintunen klarte raskt å spille seg inn på laget, og har faktisk hele 75 A-kamper for klubben. Det er bare Ola Michelsen og Rune Ericsson som har flere. 
Denne sesongen blir det nok vanskeligere for Lintunen i og med at Vandelay har gått til innkjøp av to nye sentrale midtbanespillere, men Joel er ikke den som gir seg uten kamp, og han får nok en del kamper uansett.

Jürgen Hand har ikke vært like lenge i klubben, men han har helt klart vært en stor tilvekst siden han ble innkjøpt for 5,53 millioner kroner fra italienske supersolid i mars 2007. Tyskeren har markert seg som en målfarlig herremann, og står med 9 mål på 21 A-kamper.

Rodrigo Eiras har aldri riktig fått ut sitt store potensial i Vandelay Industries. Han har fått en god del kamper, men han har dessverre aldri klart å spille seg til fast plass på laget. Han kom til Industries i februar 2006 fra den polske FC Vampire Clan for hele 2,73 millioner kroner, og det var nok mange som hadde store forventninger til ham. Dessverre for ham har klubben siden den gang handlet inn mange gode midtbanespillere, og Rodrigo har derfor aldri virkelig fått vist seg fram. Men han har fått med seg 32 A-kamper og scoret 6 mål på disse.

Peter Dyrstål er svensk, og den dyreste midtbanespilleren som Vandelay Industries noensinne har kjøpt. Han kostet 5,64 millioner kroner da Industries kjøpte ham fra nederlandske fc Randje i juli 2007. Det skal bli spennende å se om Peter klarer å heve laget såpass at de igjen kan kjempe om førsteplassen i avdeling 346.

Samtidig med Dyrstål ble også tsjekkiske Lukás Hejl handlet inn fra Sopotnice Raptor i Tsjekkia. Lukás er en ansett som en bedre spiller enn Dyrstål, men kostet bare 3,75 millioner kroner. Grunnen til det var sannsynligvis at Lukás var skadet da han ble solgt. Dessverre fikk han ingen god start på sin Vandelaykarriere da han ble utvist i sin første kamp for laget.
Forhåpentligvis går det bedre for Lukás i framtiden, og det skal bli spennende å se om en midtbane bestående av Hejl, Dyrstål og Hand, kan løfte Vandelay til nye høyder. Faktum er iallefall at klubben aldri før har hatt en bedre sentral midtbane enn nå.

Walter Reitan begynner å dra litt på årene nå, men vil nok fortsatt være en nyttig mann å ha på benken i et par sesonger til. Walter er noe så sjeldent som en nordmann på Industries' midtbane, og er derfor meget populær blant fansen. 48 A-kamper og 9 mål har det blitt på nordmannen til nå, men det spørs vel om det ikke blir flest B-kamper på ham framover.

Rune Ericsson er Mr.Vandelay. Han har vært i Industries siden oktober 2004, og topper adelskalenderen for spilte kamper overlegent foran Ola Michelsen. Mange av kampene har han riktignok spilt som spiss, men det er som midtbanespiller han har spilt sine beste kamper. Nå som karrieren nærmer seg slutten, er det ikke ofte han er å se på banen lenger, men han kan i allefall se fram til å bli innlemmet i Hall of Fame når han en dag legger opp.

Massimo Caluri er en annen veteran i klubben. Han er også den eneste som har vært i klubben i to perioder. Han kom til Industries i november 2004 for 330 000 kroner fra italienske Uallerhouse, og hadde klippekort på midtbanen til han ble solgt til finske FC Puhveli for skarve 20 000 kroner i februar 2006. Nyttårsaften 2006 ble han kjøpt tilbake til Industries for 10 000 kroner av årsaker som nok var mer sentimentale enn sportslige. Også for Massimo venter det en plass i Hall of Fame om ikke så altfor lenge. Den sympatiske italieneren scoret 14 mål på 44 A-kamper for Industries.

Sistemann av gamlegutta som nå vel egentlig bare venter på å bli innlemmet i Hall of Fame er belgiske Gerd Grillen. Han kom inn portene i Vandelay den 11.november 2004, og kostet 230 000 kroner den gangen han kom fra belgiske Boca Sr.. Siden har han vært en av de mest populære spillerne i klubben. Han har dessverre ikke fått så veldig mange kamper verken på A- eller B-lag de siste sesongene, men innsatsen han la ned de første sesongene i klubbens historie står det stor respekt av. Tilsammen har det blitt 53 A-kamper og 8 mål på bekgieren.

Bjarne Dagsland, eller bare "fatter'n", kom til Industries fra argentinske Soldado Ryan A.C. for 150 000 kroner i april 2006, og det er vel ganske opplagt at han ikke kom av sportslige årsaker. Bjarne Dagsland har spilt 3 cupkamper for Industries på disse 16 månedene, og han kan nok ikke regne med å få med så veldig mange flere.

Midtbanespillere i Vandelay Industries:
1. Rune Ericsson                                      - 135 kamper   -  77 A         -  29 mål (18 A)
2. Gerd Grillen                                         - 90 kamper     - 53 A         -  13 mål ( 8 A)
3. Joel Lintunen                                       - 87 kamper      - 75 A         -  10 mål (9 A)
4. Massimo Caluri                                    - 72 kamper     - 44 A          -  25 mål (14 A)
5. Rodrigo Eiras                                        - 67 kamper    - 32 A           - 6 mål  (6 A)
6. Walter Reitan                                       - 65 kamper     - 48 A          - 13 mål (9A)
7. Bruno Rinero                                        - 64 kamper     - 36 A          - 5 mål  (4A)
8. Endrich Ruder                                      - 47 kamper    - 33A            - 3 mål (3A)
9. Ernst Glaser                                         - 46 kamper    - 15 A           -  1 mål (1A)
10. Germain Mancier                              - 43 kamper    - 20 A           -  6 mål (1 A)
11. Eivind Chen                                        - 39 kamper    - 19 A            -  6 mål (1 A)
12. Bjarne Dagsland                                - 39 kamper     - 3 A              -  5 mål (0A)
13. Hans-Dieter Engelkes                      - 38 kamper     - 17 A           -  3 mål (2 A)
14. Kasper Vinkler                                  - 34 kamper     - 19 A           - 4 mål (1 A)
15. Peter Fredsten                                  - 34 kamper    -  4 A            - 2 mål (1 A)
16. Lars Lindrup                                     - 25 kamper     - 17 A           -  7 mål (5 A)
17. Jürgen Hand                                      - 24 kamper     - 21 A          -  9 mål (9 A)
18. Berend Roland                                   - 24 kamper    - 12 A          -  4 mål (2 A)
19. Leif Myrvold                                      - 24 kamper    - 15 A          -  3 mål (2 A)
20. Henning Landa                                  - 23 kamper    - 9 A            -  3 mål (0 A)
21. Glauco Santilocchi                             - 22 kamper     -15 A           - 4 mål (4 A)
22. Johan Nilsson                                    - 18 kamper     - 2 A            - 1 mål (0 A)
23. Fernando Labán                               - 14 kamper     - 7 A             - 0 mål
24. Espen Hetland                                   - 14 kamper    -  6 A            - 0 mål
25. Leif Holstad                                       - 5 kamper       - 3 A            - 3 mål  (3 A)
26. Peter Dyrstål                                     - 4 kamper     - 4 A              - 0 mål
27. Lukás Hejl                                          - 1 kamp         - 1 A              - 0 mål

You'll never walk alone,
bsd121

Ikke akkurat overbevisende

Etter fadesen mot Liman's FK i første serierunde, hadde Vandelay Industries kniven på strupen foran møtet med nyopprykkede makollas på Festivus Arena lørdag ettermiddag. Alt annet enn 3 poeng ville være en total katastrofe, selv om Industries reddet litt ansikt med å gå videre til 3.runde i cup'en på onsdag.

Ettersom makollas er et nyopprykket lag, og laget Industries møter i 3.runde av Norgescupen neste onsdag kan slås på en god dag, valgte Industries å hvile den beste forsvarsrekka. Samtidig kom tsjekkiske Lukás Hejl inn på midtbanen for finske Joel Lintunen. Hejl er nyinnkjøpt foran denne sesongen, men en skade har gjort at han ikke har kunnet spille før nå. Forventningene til tsjekkeren er store, ettersom Vandelay aldri har hatt en så god og merittert midtbanespiller før.

Dessverre så ble det ingen god debut for Hejl, da han nok fortsatt ikke har kommet seg helt etter det lange skadeavbrekket. Han slet litt med tempoet, og fikk gult kort mot slutten av første omgang.
Da ledet Industries allerede 1-0 etter at Stian Storebø hadde scoret sitt første seriemål med en nydelig halvvolley. Da hadde gått 22 minutter, og de 25 661 tilskuerne på Festivus Arena hadde nok forventninger til at det skulle komme flere mål.
Men til tross for at Vandelay var overlegne i ballinnehav så sto 1-0 seg til pause, og det var nok verken publikum, spillere eller manager særlig fornøyd med.

I andre omgang fortsatte Industries å dominere, men selv om de skapte enkelte gode sjanser så klarte de ikke å score. Det ble ikke bedre av at den tsjekkiske storspilleren Lukás Hejl var klønete nok til å holde en motspiller i trøya i det 72. minutt. Dommeren var aldri i tvil, og den nyinnkjøpte midtbanespilleren måtte slukøret rusle i dusjen med rødt kort i sin første kamp for Vandelay Industries.

Heldigvis for ham og laget, var aldri makolla i nærheten av å score selv om de var en spiller mer på banen de siste 18 minuttene. Heller ikke Industries klarte å skape noe særlig mot slutten av kampen, og det hele endte med en skral 1-0-seier til hjemmelaget.

Tre poeng var kjærkomment, men det er liten tvil om at laget kunne trengt en litt større seier mot et forventet bunnlag. Nå startet man med et ganske markant dårligere forsvar enn det man kunne ha spilt med, men den offensive lagdelen har vel aldri vært sterkere enn den var i denne kampen, så derfor er det ikke fritt for at resultatet var litt skuffende.

Til uka venter det en tøff cupkamp hjemme mot femtedivisjonslaget Nordstjerne FK. Et lag Vandelay har møtt en gang tidligere i en treningskamp. Den kampen endte med et soleklart 0-3-tap, men denne gangen er det faktisk en mulighet for at Vandelay kan klare et positivt resultat.
Neste lørdag blir det derimot enda tøffere. Da må Industries reise til Aust-Agder og Goofy Team Arena for å møte Goofy Team. Et lag man ikke klarte å score mål på ifjor, og som har startet årets sesong på en overbevisende måte.
Neste uke kan derfor bli veldig avgjørende for Vandelay Industries sesong.

Lagoppstilling: Valente - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Hand, Dyrstål, Hejl - Gustavsson, Carlsson.

Mål: Stian Storebø (22)

Gule kort: Hampus Gustavson, Lukás Hejl.

Rødt kort : Lukás Hejl.

Vandelays beste : Peter Dyrstål.

You'll never walk alone,
bsd121

Spillerstallen - del 2

Vandelay Industries er et forsvarslag. Det er det vel ingen som helst tvil om. Helt siden jeg begynte å få en liten forståelse for hvordan Hattrick fungerte (dessverre tok det en liten stund), har laget trent forsvar. Derfor er også forsvaret den klart beste lagdelen, og det er her de store "stjernene" er å finne.

Før jeg starter på dagens spillerstall, vil jeg raskt gå igjennom kjente og kjære spillere fra tidligere sesonger.

Sesong 1:
Som hos de fleste nystartede lag, så var det ikke mye godt forsvarsspill som ble prestert i Vandelays første sesong. Spillerne var ukjente og dårlige, og manageren hadde liten peiling på hva det var han drev på med.
Spillerkjøpene var dyre og dumme, og spillere spilte på uvante plasser.

Den mest vanlige backlinjen var Henning Steinsland, Jörgen Alexandersson, Sebastian Schobe og Terje Wiklund. I tillegg var folk som Harald Lund, Henrik Hansen og Krister Kristiansson også innom, men det var bare sporadisk. Svenske Krister Kristiansson ble kjøpt dyrt og solgt med stort tap etter bare et par kamper.

Jörgen Alexandersson ble også hentet inn fra Sverige, men hans karriere i Industries ble mye lengre og mer vellykket enn den til Kristianssons. Alexandersson har fortsatt rekorden som den spilleren Industries har solgt til høyest pris.
Sebastian Schobe hadde også en god karriere i Industries, og han ble den første store stjernen på laget. I flere sesonger var han en bauta i midtforsvaret, og det var et vanskelig valg å selge ham i sesong 4. Men på den tiden var de 7 millionene salget hans innbrakte mye viktigere enn det å beholde ham lenger.

Sesong 2:
I slutten av sesong 1 handlet Vandelay inn Reigo Veltmann fra Estland, og sammen med Sebastian Schobe dannet han midtforsvaret i de fleste kampene denne sesongen. På backene derimot var det fortsatt mye gjennomtrekk, men danske Tino Gisselmann og uruguyanske Michael Piriz Alvez fikk vel flest kamper.

Jörgen Alexandersson slet voldsomt med formen denne sesongen, mens Harald Lund og Henning Steinsland også var ute i kulden. Terje Wiklund ble solgt, og inn kom nye spillere som Stig Kvalsvik, Iulian Eftimie, Aaron Josua Treiber, Jarle Bonsaksen og Enrique Moreno.
De tre førstnevnte forsvant omtrent like fort som de kom, mens Bonsaksen og Moreno skulle få stor betydning for Industries i kommende sesonger.

Sesong 3:
Endelig begynner den skikkelige forsvarstreninga å komme så smått igang, og Industries begynner å unngå de store tapene, samtidig som de slipper inn færre mål.
Sebastian Schobe opplever en formsvikt, og blir for det meste å finne på B-laget sammen med Jörgen Alexandersson.
På A-laget er det nå Reigo Veltmann og nykommeren på backen Enrique Moreno som får flest kamper. Men det er fortsatt mye skifting på plassene. Michael Piriz Alvez har den andre backplassen i flest kamper, og nykommeren Ola Michelsen får 7 seriekamper i sin første sesong.

Andre nykommere denne sesongen er sveitseren Cornelis Sittner og den purunge nordmannen Rune Nilsen. Nilsen ble kjøpt for kun 10 000 kr, og hadde ingen spesielle ferdigheter da han kom til Industries, men har idag blitt en av de beste spillerne i Industries 9 årige historie.

Sesong 4:
Vandelay Industries begynner for alvor å legge om til 5 mann i forsvar for å få fullt utbytte av forsvarstreningen.

Den typiske lagoppstillingen for denne sesongen er: Alexandersson, Michelsen, Bonsaksen, Moreno og Sittner.
Reigo Veltmann blir skadet, og klarer ikke å kjempe seg inn på laget igjen, mens det bare blir noen få kamper på Sebastian Schobe og Tino Gisselmann.
Schobe, Gisselmann, Piriz Alvez og Steinsland blir solgt for gode penger, og sikrer med det framtiden til et Industries i økonomisk krise.

Disse kjøpene gjør også at Vandelay kan handle inn et helt knippe med unge og billige forsvarspillere. Tyske Andreas Nagelreiter, danskene Henning Byskov og Morten Kjeldsen og nordmannen Ole Sandberg kommer alle til klubben denne sesongen.
De to danskene slo aldri skikkelig til, men Nagelreiter og Sandberg er fortsatt viktige spillere i klubben,

Sesong 5:
Reigo Veltmann og Enrique Moreno forsvinner for en klekkelig sum penger, og Vandelay har begynt klatringen på tabellen.

Jarle Bonsaksen, Ola Michelsen og Jörgen Alexandersson spiller samtlige seriekamper, og laget slipper inn kun 16 mål på 14 kamper.

Den vanligste lagoppstillingen er som følger: Alexandersson, Bonsaksen, Michelsen, Sittner og Nilsen.

Også Andreas Nagelreiter får et par kamper på backen, mens det på resten av forsvarsspillerne i klubben kun blir B-kamper.

Nye spillere denne sesongen er den polske unggutten Stanislaw Aleks og nordmennene Sofus Loebekke og Arne Dagsland.

Sesong 6:
Også denne sesongen er det få utskiftninger på A-laget. Sittner, Michelsen og Alexandersson spiller samtlige kamper denne sesongen også, mens Rune Nilsen bare mister 1 kamp.
Den siste plassen gikk som regel til Sofus Loebekke, men det ble et par kamper til Andreas Nagelreiter og Henning Byskov også.

Eneste nye forsvarsspiller i troppen denne sesongen er den norske backen Morten Dagsland, mens Jarle Bonsaksen ble solgt for nærmere 9 millioner kroner.

Sesong 7:
Jörgen Alexandersson forsvinner for en rekordstor sum med penger, og det blir litt mer variasjon i lagoppstillingen.

Den mest vanlige oppstillingen denne sesongen er: Sittner, Loebekke, Michelsen, Aleks og Nilsen.

Andreas Nagelreiter og Ole Sandberg fikk også en del kamper, og da de fikk spille var det som regel polske Stanislaw Aleks som måtte finne seg i å gi fra seg plassen sin.

Vandelay Industries hadde nå begynt å lukte på topplasseringene på tabellen, og de aller fleste innkjøpene var av offensiv karakter. Eneste nye forsvarsspiller i troppen var sveitseren Rodolphe Kuess.

Sesong 8:
Cornelis Sittner blir solgt, og det er jevn kamp om plassene i Industries' forsvar denne sesongen. Hele 10 spillere får prøve seg på førstelaget, og det er bare Michelsen som kan se på seg selv som fast på laget. Også Ole Sandberg får et tosifret antall kamper, mens Andreas Nagelreiter, Sofus Loebekke, Rune Nilsen, Stanislaw Aleks og nevnte Sittner alle spiller 7 eller flere kamper.
Rodolphe Kuess og Arne og Morten Dagsland får alle sine debuter i serien.

Eneste innkjøp denne sesongen er Stian Storebø som blir snappet opp fra konkurssalget til avdelingskonkurrenten Clandestine F.K.

Sesong 9:
Vandelay går ubeseiret igjennom hele sesongen, og slipper inn kun 2 mål, noe som i stor grad skyldes at forsvarspillet fungerer utmerket. Fire spillere er så godt som faste gjennom hele sesongen, nemlig Michelsen, Nagelreiter, Nilsen og Sandberg, mens Stanislaw Aleks og Sofus Loebekke opptrer omtrent like mye på den siste plassen.
Også Rodolphe Kuess får et par kamper.

For første gang i Vandelayhistorien blir det verken solgt eller kjøpt inn en forsvarsspiller i løpet av sesongen.

Sesong 10:
Det er 10 rene forsvarsspillere i klubben, men det finnes også andre som kan steppe inn i tilfelle det skulle trenges.

Ola Michelsen er den som har vært lengst i klubben. Han ble kjøpt inn for 20 005 kr i april 200g fra Kambo IL. Han har siden det vært en av de beste spillerne på laget, og har faktisk spilt hele 116 kamper (95 A-kamper) og scoret 18 mål. Han er lagets mest verdifulle spiller, men det er vel tvilsomt om han noensinne vil bli solgt.

Rune Nilsen har også vært lenge i Industries. Han kostet kun 10 000 kr da han kom fra CCFC i juni 2005, men i motsetning til Michelsen tok det mye lenger tid før han klarte å spille seg inn på A-laget. Også han har over 100 kamper for Vandelay, nærmere bestemt 104 (60 A-kamper). Han har scoret 10 mål (7 A), og den gode backen har fått en skikkelig kultstatus hos fansen pågrunn av sin voldsomme utvikling siden han kom til klubben.

Andreas Nagelreiter kom fra tyske Musketeers 79 i oktober 2005 for 210 005 kr, og brukte som Nilsen litt tid på å spille seg inn på A-laget. Nå er derimot den ene backplassen så godt som hans, og det er vanskelig å se for seg et Industrieslag uten den pasningssikre tyskeren. Til nå har det blitt 87 kamper (44 A-kamper) og 5 mål (1 A).

Ole Sandberg er enda en av Vandelays mange nordmenn i den bakre rekka, og også han brukte en del tid på å kjempe seg inn på laget. Han kostet bare 20 021 kr i november 2005 da Vandelay hentet ham fra The Satanic Ball, et lag som holder til i Østfold. Han har allerede rukket å få med seg 84 kamper (36 A-kamper) og scoret 5 mål (1 A).

Sofus Loebekke er den siste spilleren i det som kan kalles førsteoppstillingen denne sesongen. Han er også norsk, og det gjør at 4 av de 5 som normalt er i startoppstillingen til Vandelay er norske. Sofus kom til Vandelay Industries i februar 2006 og var den første forsvarsspilleren som Vandelay betalte mer enn 1 million kroner for. Walton Breck Foo fikk 1 050 000 kroner for den unge forsvarsspilleren, og det viste seg snart å være godt investerte penger.
68 kamper (46 A-kamper) har han fått med seg til dags dato, og det har også blitt 8 mål (5 A).

Blant de nest beste spillerne er det nok Stanislaw Aleks som ligger nærmest A-laget. Den unge polakken kom til Vandelay for 100 003 kr i februar 2006 fra Orly Janasaa. Han har i flere sesonger kjempet om å få en plass på laget, og har vel aldri vært nærmere enn nå. Han har fått med seg 77 kamper (35 A-kamper) til nå, og også scoret 4 mål (2 A) til nå.

Sveitseren Rodolphe Kuess har ikke samme kampantall som de ovennevnte å vise til, men han har i løpet av den siste sesongen vist at han er en mann som er mer enn god nok til å figurere i førsteoppstillingen til Vandelay. Kuess kostet hele 3 150 000 kroner da han kom fra CETUS i september 2006, og har vært en av de beste på treningsfeltet siden han kom til klubben. Til nå har det blitt 38 kamper (9 A-kamper) på sveitseren som enda ikke har klart å putte ballen i mål for laget sitt.

Arne Dagsland har også nærmet seg førstelaget i det siste, og det er ikke verst for en spiller som det ryktes at kun ble kjøpt på grunn av navnet. Arne kostet 30 002 kr da han kom fra ham-cam i april 2006. Han har sjelden fått sluppet til på A-laget, bortsett fra i cupen hvor han har fått hele 10 kamper til nå. Til nå har det blitt 55 kamper (13 A-kamper), men han har vist seg som en målfarlig herremann med hele 16 fulltreffere (1 A) på samvittigheten.

Morten Dagsland lider nok under samme rykte som Arne, men backen har vist på B-laget at han kan spille bra, og har i likhet med broren fått en håndfull kamper i cup'en å vise seg fram i. Kanskje han en gang i framtiden kan klare å gjøre backplassen til sin egen?
Morten kom fra estiske FC Smoking Wolves for 1,5 millioner kroner i juni 2006, og har til nå scoret 3 mål (1 A) på 48 kamper (11 A-kamper).

Den siste forsvarsspilleren i Vandelay Industries, er kanskje den som har lengst vei fram til første laget også. Stian Storebø ble kjøpt fra rivalen Clandestine F.K. da laget måtte legges ned, og Vandelay Industries måtte ut med 2 190 000 kroner for den unge spilleren i februar 2007. Stian kan egentlig også spille på midtbanen, men gjennom treningen i Industries er han omskolert til midtstopper. Han er fortsatt rimelig fersk i klubben og har fortsatt ikke mer enn 21 kamper (5 A-kamper) i Industries-trøya, men han har allerede rukket å markere seg med to fulltreffere i cupen. Kanskje det blir flere framover.

Det var en gjennomgang av forsvarsspillere i Vandelay Industries. Oppigjenom sesongene er det ikke få spillere som har fått prøvd seg i klubben, noen med mer hell enn andre, men en ting er i allefall sikkert, og det er at klubben aldri ville vært den samme hvis det ikke hadde vært for disse gutta. Det er de som har stoppet motstanderne fra å score flere mål, og det er de som har skaffet klingende mynt i en sårt trengende klubbkasse.

Det skal bli spennende å se hva gutta kan prestere i framtida.

Oversikt:
1. Ola Michelsen                    - 116 kamper   - 95 A       - 18 mål (18 A)
2. Rune Nilsen                       - 104 kamper   - 60 A       - 10 mål  (7 A)
3. Jörgen Alexandersson     - 95 kamper     - 59 A       - 4 mål (3 A)
4. Cornelis Sittner                 - 92 kamper    - 60 A       - 12 mål (12 A)
5. Andreas Nagelreiter        - 87 kamper     - 44 A       - 5 mål (1 A)
6. Ole Sandberg                    - 84 kamper     - 36 A       - 5 mål (1 A)
7. Stanislaw Aleks                - 78 kamper     - 36 A        - 4 mål (2 A)
8. Sofus Loebekke                - 68 kamper    - 46 A        - 8 mål (4 A)
9. Arne Dagsland                  - 56 kamper    - 14 A        - 16 mål (1 A)
10. Jarle Bonsaksen             - 56 kamper    -  26 A       -  0 mål
11. Reigo Veltmann              - 52 kamper    -  29 A       - 1 mål (1 A)
12. Sebastian Schobe           - 51 kamper    - 32 A         - 2 mål (2 A)
13.  Morten Dagsland          - 49 kamper    - 12 A         -  3 mål (1 A)
14. Rodolphe Kuess             - 39 kamper    -  10 A        - 0 mål
15. Enrique Moreno            - 39 kamper    -  27 A         - 1 mål (1 A)
16. Henning Byskov            - 31 kamper    -  3 A           - 2 mål (1 A)
17. Michael Piriz Alvez       - 30 kamper    - 19 A          - 1 mål (1 A)
18. Helge Steinsland           - 30 kamper    -  13 A         - 0 mål
19. Tino Gisselmann           - 27 kamper    - 16 A          - 2 mål (1 A)
20. Harald Lund                  - 22 kamper   - 10 A          - 3 mål (0 A)
21. Stian Storebø                 - 22 kamper   -  6 A           - 3 mål (3 A)
22. Henrik Hansen              - 18 kamper   - 7 A            - 2 mål (1 A)
23. Terje Wiklund               - 14 kamper    -  10 A        - 1 mål (0 A)
24. Arne Leikanger             - 10 kamper   - 1 A           - 0 mål
25. Arne Johansen              - 10 kamper    - 3 A          - 0 mål
26. Aaron Josua Treiber    - 8 kamper      - 2 A          - 0 mål
27. Krister Kristiansson     - 6 kamper      -  4 A         - 0 mål
28. Iulian Eftimie                - 4 kamper      - 1 A          - 0 mål
29. Stig Kvalsvik                 - 3 kamper      - 2 A          - 0 mål
30. Morten Kjeldsen          - 3 kamper       - 1 A          - 0 mål

You'll never walk alone,
bsd121

Cupthriller avgjort på straffer

Etter det sviende tapet mot Liman's FK i seriestarten, var det viktig for Vandelay Industries å slå raskt tilbake. Det ble ikke enklere av at man trakk et forholdsvis bra lag i cupens 2.runde, men Industries er ikke et lag som legger seg ned og dør ved første tegn til tøffe tider. Til det har laget litt for lang erfaring med kjipe tap og økonomiske problemer.

Familien Brelum FK er et lag med en meget sterk offensiv lagdel, og Industries valgte derfor å legge seg lavt og satse på kontringer. Det gjorde nok ikke kampen særlig spektakulær for de 29300 som hadde tatt turen til Brelum Arena, men det brydde ikke Industries seg noe med.

Laget fulgte trenerens ordre til punkt og prikke, og klarte å stoppe FBFK fra å komme til særlig mange sjanser. Faktisk hadde både Stian Storebø og Thomas Carlsson sjanser til å gi bortelaget ledelsen i første omgang, og selv om Industries ikke skapte noe som helst i andre omgang, var det ikke mye Familien Brelum skapte heller.

Derfor gikk kampen til ekstraomganger. Det var nå tydelig at begge lag var redde for å tape, og de 30 ekstra minuttene var en eneste lang og kjedelig transportetappe før kampen måtte avgjøres på straffespark.

Industries har faktisk en veldig god statistikk i straffesparkkonkurranser i cupen, og det kan nok ha gitt spillerne litt ekstra selvtillit i dag.
Familien Brelum FK fikk æren av å begynne straffekonken, og Jose de Oliveira scoret sikkert. Industries nye svenske midtbanespiller Peter Dyrstål fulgte opp med en sikker straffe, og begge lagene scoret faktisk på sine 3 første straffespark. Hampus Gustavsson og Joel Lintunen nettet for Vandelay.
Så bommet Märten Jõgi på sitt straffespark, og Vandelays keeper Jon Börjesson kunne gi Vandelay ledelsen hvis han scoret på sitt. Men Börjesson skjøt et forferdelig straffespark, og stillingen var fortsatt 3-3.
Kanskje det var bommen som gjorde Börjesson ekstra tent foran det siste straffesparket til FBFK, det vites ikke, men faktum er at han slo til med en fantomredning på Kristoffer Dyrnes' gode straffespark.
Da ble det helt opp til Vandelays polske midtstopper Stanislaw Aleks å avgjøre kampen. Han scoret sikkert på sitt straffespark, og sendte med det Vandelay til 3.runde av Norgescupen.

Fortjent eller ikke, Vandelay Industries kunne reise hjem til Stavanger vel vitende om at lørdagens tap mot Liman's FK nå er historie, og at laget kan møte makolla på lørdag med hevet hode.

Vandelay Industries : Börjesson - Dagsland, Aleks, Kuess, Storebø, Dagsland - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Gult kort: Hampus Gustavsson.

Beste spiller : Peter Dyrstål.

You'll never walk alone,
bsd121

Tøff seriestart

Seriestarten ble tøffere enn antatt for Vandelay Industries. Bortekampen mot nykommerlaget Liman's FK ble ikke en kjekk erfaring for Industriesspillerne, og det hele endte med et sviende 3-0-tap.

Vandelay stilte med omtrent samme lag som gikk ubeseiret gjennom forrige sesong, med unntak av den nyinnkjøpte svenske midtbanespilleren Peter Dyrstål. Svensken kom godt fra sin debut, men kunne ikke hindre at Liman's FK's 5 midtbanespillere vant midtbanekrigen.

I løpet av de første 20 minuttene ble kampen avgjort. Liman's skapte ikke mange sjanser, men scoret på sine to første, og da var det nærmest umulig for Vandelay å kjempe seg inn i kampen igjen.

Hampus Gustavsson og Jürgen Hand hadde hver sin gode sjanse til å score, men klarte ikke å overliste hjemmelagets keeper. Hannes Valente sto en god kamp i Industries mål, men han hadde lite å stille opp med når hjemmelagets spiss kom alene igjennom 10 minutter før slutt.

Det hele endte derfor med en solid 3-0-seier for Liman's FK, som nok må regnes som soleklare avdelingsfavoritter i år.

Vandelay Industries : Valente - Nilsen, Michelsen, Sandberg, Loebbeke, Nagelreiter - Lintunen, Hand, Dyrstål - Gustavsson, Carlsson.

Beste spiller : Ola Michelsen.

Spillerstallen - del 1

Vandelay Industries har en spillerstall som per dags dato består av 26 spillere og 1 trener. I denne bloggen skal jeg presentere treneren og de to keeperne i klubben, samt noen tidligere trenere og keepere.

Vandelay Industries har kun hatt to trenere de 9 sesongene klubben har eksistert. Odd Møgster var lenge trener, men etterhvert som Industries ble bedre, så ble det også tydelig at klubben trengte en trener av et helt annet format.
Odd Møgster var trener for Industries i 62 ligakamper. Han fikk med seg 16 seiere, 4 uavgjorte og hele 42 ligatap.
Han var også trener for laget i 3 cupkamper. Det ble 1 seier og 2 tap. I tillegg kommer treningskamper.
Dessverre har Odd Møgster enda ikke klart å finne seg en ny klubb, og er derfor fortsatt arbeidsledig. Noe man kanskje kan forstå med tanke på CV'en hans.

Nederlandske Quincy Kruiswijk ble hentet inn den 13.februar 2006, og den nå 52-årige treneren har vært en viktig del av den revolusjonen som har skjedd i klubben siden da. Etter at Kruiswijk ble trener så snudde den negative trenden med flere tap enn seiere, og i forrige sesong gikk laget ubeseiret gjennom hele sesongen.
Til nå har Kruiswijk hatt treneransvar for laget i 64 ligakamper. Statistikken viser at det har blitt 37 ligaseiere, 13 uavgjorte kamper og kun 14 tap i denne perioden. I tillegg kommer 11 cupkamper, hvor 7 har endt med seier og 4 med tap.

Det er et stadig tema i Industries om man skal skifte ut treneren, men kostnadene med å hente inn en bedre trener er skyhøye, og det er derfor høyst usannsynlig at Quincy Kruiswijk vil miste jobben med det første.

Vandelay Industries har hatt flere keepere opp igjennom historien. Jo Haugan var klubbens eneste keeper da jeg overtok som manager. Han var ung og ikke spesielt god, og fikk avskjed etter 36 kamper (5 A-kamper).
Egons Lidaka kom fort inn som a-lagskeeper, og beholdt den posisjonen i mange sesonger. 87 kamper (47 A-kamper) og trofast til klubben i 9 sesonger, gjorde at han ble den første spilleren som ble innlemmet i klubbens Hall of Fame.

Den australske målvakten Michael Hewlett var også innom klubben et par sesonger, men han gjorde heller ingen stor suksess. Det ble med 11 kamper (0 A-kamper) på ham før han fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre.

I dag er det 2 keepere i Vandelay Industries. Jon Börjesson har vært i klubben lengst. Han kom fra Alkesh A-lag i november 2005 og kostet 1 530 000 kroner.
Det var han som endte Egons Lidakas førstelagskarriere, og han hadde i realiteten ingen konkurranse om plassen. Til nå har det blitt 76 kamper (39 A-kamper) på Jon.

I juli 2006 fikk Jon endelig konkurranse, og det skulle snart vise seg å bli vanskelig for Jon Börjesson å vinne tilbake plassen på A-laget. Vandelay Industries bladde opp 7 650 000 kroner for å kjøpe sveitseren Hannes Valente fra Real Madrid NL.
Siden den gang har Hannes vært førstekeeper i klubben med unntak av et par kamper sist sesong, da Jon Börjesson klarte å kjempe seg tilbake pga av sviktende form hos Hannes.
Hannes har 61 kamper (49 A-kamper) for Industries.

Klubben har 2 unge og gode keepere i Hannes og Jon, og det er tvilsomt om det vil bli kjøpt inn flere keepere til Vandelay Industries i nærmeste framtid. Hannes Valente er 24 år, mens Jon Börjesson er 23 år gammel.

Her er en liste over keepere, kamper og "smultringer" for Vandelays keepere:

1. Egons Lidaka       -  87 kamper       -  47 A    -   17 smultringer (7 A)
2. Jon Börjesson     -  76 kamper       -   39 A    -   24 smultringer (14 A)
3. Hannes Valente  - 61 kamper     -     49 A    -   36 smultringer (30 A)
4. Jo Haugan           - 36 kamper    -        5 A     -     3 smultringer  (0 A)
5. Michael Hewlett  - 11 kamper    -       0 A     -     1 smultring      (0 A)      

You'll never walk alone,
bsd121

Opprydning i stallen

Etter at sesongen endelig er over, så er det på tide å gå igjennom spillermateriellet før en ny sesong.
I Vandelay Industries begynner gjennomsnittsalderen etter hvert å krype ganske høyt oppover, og ettersom spillere som er passert de tredve har en tendens til å synke litt i kvalitet, så har jeg sett meg nødt til å vurdere fremtiden til noen av spillerne i stallen.

Den tyske spissen Max Wiltschnig har aldri slått helt til i Vandelay Industries etter 7 sesonger i klubben. Det ble med 7 ligakamper for Max, men  han kan iallefall være stolt over å ha den beste mål pr. kamp ratioen i Industries historie. 6 mål på 7 kamper er ikke verst (5 av dem kom i samme kamp). I alt spilte han 65 kamper (10 A-lagskamper) for Industries, og scoret 20 mål (6 A-lagsmål).

Ellers er det blitt klart at midtbanespillerne Bruno Rinero og Kasper Vinkler legges ut for salg. Bruno blir 35 neste sesong, mens Kasper blir 34 år. I hattrick-år er det litt i høyeste laget, men forhåpentligvis vil det melde seg kjøpere for begge to.

Bruno Rinero har spilt 64 kamper for Industries i løpet av 5 sesonger, hvorav 36 var for førstelaget. Han scoret 5 mål (4 A-lagsmål) på disse kampene.

Kasper Vinkler spilte 33 kamper i løpet av 3 sesonger, 19 av dem var for førstelaget. Han scoret 4 mål på disse kampene (1 A-lagsmål).

I tillegg er også den svenske spissen Dominiks Romascenko blitt transferlistet. På 2 sesonger kom han opp i 22 kamper for Industries (13 A-kamper), og scoret 9 mål (7 A-lagsmål).
Dominiks var dessverre skadet store deler av forrige sesong, og da han endelig ble frisk igjen hadde klubben handlet inn Thomas Carlsson, samtidig som Dominiks slet veldig med formen.

Vandelay Industries melder også at det vurderes om Rune Ericsson og Gerd Grillen skal tas opp i klubbens Hall of Fame. Dette er en beslutning som ikke er tatt enda, men som vil bli tatt i løpet av sommeren.

Det skal bli spennende å se om Vandelay Industries finner noen erstattere på transfermarkedet før sesongstart om drøye 2 uker.

You'll never walk alone,
bsd121

Vandelay Industries - en presentasjon

Vandelay Industries er en klubb som ble stiftet 12. oktober 2004.
Klubben spiller sine hjemmekamper på Festivus Arena. Et stadion som tar hele 49 000 tilskuere. Festivus Arena har vært igjennom flere utbygginger, og het tidligere George Costanza's Arena of Dreams.

Industries har spilt 9 sesonger i div.VI, avd.346 av Hattrick. De første sesongene var det ikke lett å være Industries-fan, og det var langt mellom 3-poengerne. Heldigvis var det på den tiden bare 6 nivå i norsk hattrick, og derfor unngikk Vandelay Industries å rykke ned.

Oversikt over Vandelay Industries innsats i serien og cupen:
Sesong 1: 7.plass, 14 poeng, 26-48 i målorskjell.  1. runde i cupen.
Sesong 2: 7.plass, 7 poeng, 26-51 i målforskjell. Ikke kvalifisert.
Sesong 3: 7.plass, 12 poeng, 21-32 i målforskjell. Ikke kvalifisert.
Sesong 4: 6.plass, 12 poeng 13-29 i målforskjell. Ikke kvalifisert.
Sesong 5: 6.plass, 15 poeng,  9-16 i målforskjell. 2. runde i cupen.
Sesong 6: 4.plass, 26 poeng, 27- 8 i målforskjell. 2. runde i cupen.
Sesong 7: 4.plass, 26 poeng, 28-11 i målforskjell. 3. runde i cupen.
Sesong 8: 2.plass, 30 poeng, 22-8 i målforskjell. 2. runde i cupen.
Sesong 9: 2.plass, 34 poeng, 35- 2 i målforskjell. 4. runde i cupen.

Som oversikten over viser, så har Vandelay Industries tatt små og forsiktige steg mot toppen av tabellen, og det er lett å se at det har blitt gjort gjennom knallhard defensiv jobbing og trening. Vandelay har aldri scoret særlig mange mål, noe som forhåpentligvis er i ferd med å snu nå.

I cupen har Vandelay Industries aldri kommet lenger enn 4.runde. Det klarte de i sesong 9. De fleste sesongene har man blitt utslått i 2.runde.

Den første kampen i Vandelay Industries historie var en cupkamp hjemme mot Guttæne 13. oktober 2004. Ikke uventet ble det ingen minneverdig kamp for Industries som måtte se seg slått 9-0. Dette er fortsatt Industries største tap gjennom tidene.

Det første poenget Vandelay sikret seg i serien kom derimot allerede i den 3. serierunden da de helt uventet kjempet seg til 3-3 hjemme mot Lato, som allerede sesongen etterpå vant et overlegent seriemesterskap.
Den danske vingen Lars Lindrup ble i den kampen den første målscoreren i Vandelay Industries historie (tar vi med B-kamper så scoret Terje Wiklund i 2-1-tapet for Newport United i treningskampen som ble spilt 20. oktober 2004).

Første seier kom den 11.november da det datastyrte laget Isfjorden ble slått 5-0 hjemme. 

Vandelay Industries største seier gjennom tidene kom også i en cupkamp. Team Strengjarhaugen ble banket 9-0 i en 2.rundekamp den 4.april i 2007 hjemme på Festivus Arena.

Største ligaseier gjennom tidene er 7-0 seieren hjemme mot St.Paulus Church 4. november 2006, og 7-0 seieren hjemme mot Coffee_Beans FK 5.februar 2005.
Største borteseier er 6-0-seieren mot Panser FU 13. august 2005, og cupseieren med samme sifre mot Lyngen/Karnes 16.august 2006.

Største ligatap er 0-8-tapet hjemme mot Seven 27.november 2004. 
Det største bortetapet er også fra sesong 1. Både Swaylords (23. oktober 2004) og Dælenenga (6. november 2004) vant enkelt 7-0 mot Industries den sesongen.

Vandelay Industries første spillerkjøp var den latviske keeperen Egons Lidaka 15.oktober 2005. Han kostet 70 000 kroner, og har vært i klubben helt fram til han la opp i april 2007. Han er foreløpig eneste spiller i klubbens Hall of Fame.

Samme dag ble også en svenske som har hatt mye å si for Industries handlet inn. Rune Ericsson kostet 643 000 kroner, og var lenge Industries dyreste kjøp. Han er fortsatt i klubben, og med sine 134 kamper troner han alene øverst på adelskalenderen. Selv om det begynner å bli lenge siden han spilte sin siste A-kamp, så har han ingen planer om å forlate Industries enda.

Etter å ha betalt store summer for nye spillere i starten, så ble klubben nødt til å se seg om etter billigere spillere ganske snart. Klubbøkonomien var svak, og gjelden var på et tidspunkt faretruende stor. Dette førte heldigvis til at klubben endret innkjøpspolitikk, og satset på unge spillere som ble kjøpt for en billlig penge. Flere av disse kunne etterhvert selges med skyhøy fortjeneste.

Forsvarsspilleren Jarle Bonsaksen ble kjøpt for 80 000 i februar 2005, og ble solgt for hele 9,18 millioner kroner 14 måneder senere.
I mai 2005 ble sveitseren Cornelis Sittner hentet inn for 20 002 kroner, og nesten 2 år senere ble han solgt for 9,3 millioner kroner.
Slike salg har etterhvert gjort det mulig for Vandelay Industries å både utvide Festivus Arena og kjøpe inn bedre spillere.

2. november 2005 brøt Vandelay Industries en liten barriere da de betalte 1,53 millioner kroner for den svenske keeperen Jon Börjesson. Det var første gang Vandelay betalte mer enn 1 million for en spiller. Börjesson er fortsatt i klubben, men opptrår nå mest på B-laget.

10. februar 2006 brøt man neste grense da den portugisiske midtbanespilleren Rodrigo Eiras signerte kontrakt med klubben i en overgang som var verdt hele 2,73 millioner kroner. Også Eiras er i klubben fortsatt, og i likhet med Börjesson spiller han for det meste B-kamper.

Vandelays store problemer foran mål førte til at klubben kjøpte to svenske angripere i slutten av april og begynnelsen av mai 2006. Andreas Gottby og Hampus Gustavsson ble da Industriesspillere for henholdsvis 6,28 millioner kroner og 6,12 millioner kroner. Begge spiller fortsatt i klubben, men det er vel Gustavsson som har vært den største suksessen.

Vandelay Industries' suksess med salg av spillere man har kjøpt for en billig penge, for deretter å trene dem opp til meget gode spillere, har ført til at stadig bedre spillere har kommet inn dørene på Festivus Arena. 7,65 millioner kroner punget man ut med for å lokke den sveitsiske keeperen Hannes Valente til Stavanger sommeren 2006, men den rekorden ble slått ned i støvlene i april 2007 da den svenske storscoreren Thomas Carlsson ble hentet for svimlende 9,5 millioner kroner.

I alt så har Vandelay Industries handlet spillere for ca 67, 3 millioner kroner i løpet av de 9 sesongene laget har eksistert. I samme periode har man solgt spillere for 68 millioner kroner. Å gå med overskudd i transferbudsjettet er ikke mange klubber forunt, men det spørs vel om det overskuddet varer særlig lenge hvis klubben skal bli i stand til å rykke opp til div.V.

Klubbrekorden for høyeste salg tilhører Jørgen Alexandersson. Han ble kjøpt allerede 15.oktober 2004, og spilte for Industries i 7 sesonger før han ble solgt for 11 170 000 kroner 21.sepember 2006.

Foruten salgene av Alexandersson, Sittner og Bonsaksen, har Vandelay også tjent gode penger på spillere som  Sebastien Schobe (300 000 kr -> 7 millioner kr), Enrique Moreno (30 005 kr -> 8,17 millioner kr) og Reigo Veltmann (260 000 kr -> 7,14 millioner kr).

Dette var en litt lang gjennomgang av Vandelay Industries foreløpige historie. I framtiden håper jeg å få presentert dagens spillertropp litt nærmere.

You'll never walk alone,
bsd121

Vandelay Industries ble nr.2

Så gikk det som jeg fryktet. Vandelay Industries klarte ikke å vinne lørdagens seriefinale mot Goofy Team, og ettersom Løvegutta knuste Trosvik 8-0 i sin kamp, så havnet pokalen i premieskapet på Peugeot Stadion og ikke på Festivus Arena.

49 000 tilskuere hadde møtt fram på Festivus Arena for å se Vandelay sikre seriemesterskapet ved å slå Goofy Team i siste serierunde. Dessverre måtte de gå slukøret hjem etter å ha blitt vitne til en forholdsvis tam og kjedelig kamp som endte 0-0.

Goofy Team styrte banespillet, men det var Industries som skapte sjansene. Hampus Gustavsson kom nærmest med sitt skudd i tverrliggeren i andre omgang, men så lenge ballen aldri krysset mållinjen så fikk aldri Industries det målet de så sårt trengte.

Derfor er det ingenting annet å gjøre enn å gratulere Løvegutta og deres manager Hakonjon med et fortjent seriemesterskap og ønske dem lykke til i neste ukes kvalifiseringskamp om opprykk til 5.divisjon.

Løvegutta er et meget godt lag, og det skulle forundre meg mye om de skulle tape den kampen. Selvsagt så kommer det mye an på hvilket lag de vil møte, men sannsynligheten for at vi får se Løvegutta i avd. 346 til neste sesong er nok ikke stor. Lykke til!

Vandelay Industries har uansett gjennomført sin beste sesong noensinne, og det står respekt av den prestasjonen laget har gjort. Gjennom 14 seriekamper er de fortsatt ubeseiret, og har kun sluppet inn 2 fattige mål. I tillegg så vant laget både bortekampen og hjemmekampen mot seriemester Løvegutta.

Det ble de 4 uavgjorte kampene mot Goofy Team og ikke minst Worriers som ødela for Vandelay. Goofy Team er et godt lag, som holder høyt nivå i div. VI, men Worriers har langt ifra samme status. 4 kamper, 4 poeng og 0-0 i målforskjell mot disse to lagene ødela sjansene for å hamle opp mot Løvegutta som i de samme kampene hadde 12 poeng og 14-1 i målforskjell.

Til neste sesong er målet fortsatt å kjempe i toppen av avdelingen, men et viktig delmål vil bli å kunne vinne kampene mot Worriers. Skal Vandelay kunne ha noe i div. V å gjøre, så må de uten problemer kunne hamle opp mot lag som Worriers.

You'll never walk alone,
bsd121

Vandelay bare en kamp unna

Posten Kickers var allerede klar for nedrykk før lørdagens kamp mot Vandelay Industries etter 12 strake tap, og de fleste hadde nok dermed regnet med at dette skulle bli lett match for serielederen.
Det ble det da også, selv om resultatet "bare" ble 3-0. Industries dominerte stort i banespillet, og var nærmere 4-0 og 5-0 enn Posten Kickers var redusering.

Vandelayfansen måtte allikevel smøre seg med en viss tålmodighet før det spillemessige overtaket ble omsatt i tellende scoringer. Hampus Gustavsson ordnet 1-0 etter en drøy halvtime etter å ha løpt i fra Kickers' midtforsvar.
Spisskollega Thomas Carlsson fulgte opp 8 minutter senere med en flott scoring som følge av godt kombinasjonspill på midtbanen.

Rune Nilsen har aldri vært særlig kjent for å score mange mål, så jubelen var stor da det var han som scoret det tredje målet 4 minutter før pause.

I andre omgang tok Vandelay det roligere, og til tross for en total dominans i ballinnehav, så klarte de aldri å pynte mer på resultatet.

Nå venter Goofy Team i siste kamp hjemme på Festivus Arena, og det kan vise seg å bli mer spennende enn noen hadde trodd på forhånd. Vandelay er nødt til å vinne den kampen for å vinne serien, men både Goofy Team og Løvegutta kan bli seriemestere hvis Vandelay går på en smell.

For at Goofy Team skal gå til topps må de vinne med minst 8 mål mer enn Løvegutta, og det skal nok holde hardt, all den tid Vandelay fortsatt har til gode å slippe inn et eneste mål på Festivus Arena i år.

Løvegutta skal måte nyetablerte Trosvik borte i siste seriekamp, og med den meget sterke 6-0-seieren mot nedrykksklare Mumbas i går, skal det nok mye til for at Trosvik skal klare å sette en stopper for Løveguttas gode offensive spillere.

Vandelay Industries bør allikevel klare å ro dette i land til neste helg, og etter 9 sesonger i avdeling 346, så ser det endelig ut til at premieskapet i Vandelays klubbhus kan tas i bruk for første gang.

You'll never walk alone,
bsd121